70 prosent av EU-borgerne ønsker mer felles helsepolitikk

Dette kommer fram i en undersøkelse utført av EU-Kommisjonen, og er en økning på fem prosentpoeng fra 2014.

Rapporten Health Care and Long-Term Care Systems & Fiscal Sustainability peker på hvordan dagens desentraliserte helsevesen i EU er til hinder for en effektiv styring av europeisk helsevesen.

Satser på kunnskap
Slik det framgår av EU-traktaten, er helsepolitikk først og fremst et nasjonalt anliggende i EU. Likevel er det flere artikler i traktaten som påpeker viktigheten av helsepolitikk – også på overstatlig plan.

– De felles retningslinjene på helsefeltet kan deles inn i en juridisk, en finansiell og en samhandlingsrettet del, mener Sylvain Giroud, avdelingsleder for helse- og matsikkerhetsdirektoratet i EU-Kommisjonen.

– I tillegg vil jeg legge til en fjerde del, som er kunnskap, sier Giroud.

Han viser til jevnlig rapportering over situasjonen på helsefeltet i EU- og OECD-land, og hvordan denne kunnskapen kan benyttes i framtidig policyutvikling.

HTA i fokus
Den felles europeiske satsningen på helsefeltet reflekteres i framskrittene på helseteknologi og målet om en felles standard for helseteknologisk analyse (HTA).

Et stort gjennombrudd i denne retningen kom i mai i år, da 87% av offentlige og private aktører oppga at de ønsker å fortsette med et europeisk HTA-samarbeid etter 2020.

Store utfordringer
Selv om tall fra Eurostat viser at forventet levealder i EU har økt jevnt og trutt i perioden 2002 til 2014, står Europa overfor store helsemessige utfordringer i årene som kommer;

– 1 av 3 barn under ni år er overvektige, og diabetes og andre kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer rammer stadig flere.

Dette sier Caroline Costongs, daglig leder for EuroHealthNet, et Brussel-basert helsenettverk. Hun viser til tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Overvekt blant barn har vært et av hovedområdene for helsesatsingen under det maltesiske formannskapet i EU, i første halvdel av 2017.

Malta har en av Europas mest overvektige befolkninger, men har jobbet strategisk med problematikken over lengre tid – også på EU-plan.

Helsemessige konsekvenser av brexit
Brexit-debatten viser at det stadig er nye, utilsiktede konsekvenser som dukker opp i kjølvannet av bruddet mellom EU og Storbritannia.

Helsefeltet er intet unntak i så måte, skal vi tro Nina Renshaw, generalsekretær i European Public Health Alliance:

– Helse er den største suksesshistorien når det kommer til europeisk integrasjon, mener Renshaw, og fortsetter:

– Ett år lengre forventet levealder svarer til opptil 4 prosent økning i BNP.

Renshaw viser til artiklene 2, 3 og 9 i Lisboa-traktaten, som alle fokuserer på helse.

– Å ta bort helse er rett og slett umulig, sier Renshaw, og viser til at helsefeltet er mer integrert enn mange tror.

Hun mener utfordringene på helsefeltet står i kø for Storbritannia, når de forlater europeiske reguleringer og politikk på helsefeltet:

– Storbritannia vil stå uten viktig radioterapi for kreftbehandling om de forlater EURATOM, og man skaper et vakuum hva gjelder regulering av tobakk- og alkoholindustrien. Disse gnir seg nå i hendene, sier Renshaw.