Britenes brexit-regning fortsetter å øke

Tonen mellom EU og Storbritannia hardner til etter at EU-kommisjonen presenterte sine prioriteringer i brexit-forhandlingenes første fase.

EUs talsperson for Brexit-forhandlingene, Michel Barnier, la onsdag 3. mai fram EU-kommisjonens hovedprioriteringer, som skal danne grunnlaget for første fase av forhandlingene.

Øverst på Berniers prioriteringsliste står økonomiske kostnader ved brexit, EU-borgeres rettigheter og situasjonen med Irland.

Michel Barnier

Michel Barnier, EUs talsperson for brexit-forhandlingene. Foto: EU-Kommisjonen.

Smertefri brexit «en illusjon»
– Noen har skapt en illusjon om at brexit ikke vil ha noen materiell påvirkning på livene våre, eller at forhandlingene kan avgjøres raskt og smertefritt, sa Bernier.

Han understreket videre at dette ikke er tilfelle:

– Vi trenger sunne løsninger, vi trenger juridisk grundighet, og dette vil ta tid.

Kostnaden øker
Det er ikke satt noen endelig prislapp for Storbritannias uttreden, men den estimerte kostnaden øker stadig.

Tidligere var det antydet at kostnaden kunne beløpe seg på 60 milliarder euro. Det seneste estimatet ligger på 100 milliarder – noe som ikke faller i god jord på britisk side.

Ifølge en kilde i Rådet som den britiske avisen Sky News har vært i kontakt med, er det vanskelig å fastsette et eksakt beløp:

– Det er vanskelig å legge sifre på bordet selv om man ønsker det, fordi disse vil endres all den tid Storbritannia fortsatt er medlem.

Den stadig ubestemte prislappen har ført til kritikk fra britisk hold, med beskyldninger om at EU prøver å “straffe” Storbritannia gjennom økonomisk usikkerhet.

Dette avviser imidlertid parlamentsmedlem og brexit-koordinator Guy Verhofstadt:

– Dette har ingenting med straff eller hevn å gjøre. Vi sier la oss enes om sunne regnskapsprinsipper. Hvis man enes om det, blir summen det endelige resultatet.

Nord-Irland ønskes velkommen
En sentral utfordring ved brexit er den framtidige grensen mellom Storbritannia og Irland. Per i dag samarbeider de to landene i flere grenseoverskridende prosjekt, blant annet knyttet til arbeidsmigrasjon, transport og energi.

I etterkant av brexit, vil Irland og Nord-Irland få en EU-yttergrense mellom seg, noe som kan få betydelige økonomiske og politiske konsekvenser.

Det har kommet signal fra både Brussel og London om at Nord-Irland står fritt til å bli EU-medlem ved en eventuell gjenforening med Irland. Andre har foreslått en EØS-modell.

Langfredag-avtalen fra 1998 sier at Nord-Irland står fritt til å holde en folkeavstemming om irsk gjenforening dersom det er grunn til å anta at et flertall i befolkningen ønsker dette.