Europas borgere delt i synet på EUs fremtid

Befolkningen i Europa er splittet når det gjelder hva de ønsker for EUs fremtid, og skillet er særlig markant mellom den såkalte eliten og folk flest, viser en ny rapport fra tenketanken Chatham House.

Rapporten, som ble presentert på et seminar arrangert av European Policy Centre (EPC) i Brussel 20. juni, er basert på en spørreundersøkelse foretatt mellom desember 2016 og februar 2017 – et tidspunkt da Europa stod foran en rekke valg der det så ut som høyrepopulistiske partier skulle gjøre det bra. I tillegg måtte man hanskes med konsekvensene av eurosonekrisen, og flyktningkrisen.

Hele 11,800 mennesker fra ti forskjellige EU-land deltok i undersøkelsen, og av disse representerer 1,800 «eliten», mens de øvrige representerer befolkningen. De som undersøkelsen definerte som å representere eliten er personer som har påvirkningsmulighet i samfunnet slik som politikere, journalister og ledere av ulike selskaper og organisasjoner.

Rapportens forside. Fra Chatham House sine nettsider.

Rapporten viser blant annet at eliten er svært liberal og generelt har mer positive forventinger for fremtiden enn den øvrige befolkningen, som er mer usikre og konservative.

Bare 31 prosent av folk flest føler at de personlig har fått fordeler fra EU-medlemskapet. Blant eliten er det tilsvarende tallet på 71 prosent. Blant den vanlige mannen i gata, var det også 54 prosent som sa at landet deres var et bedre sted for 20 år siden, mens eliten mente det motsatte.

Godt opplyst?
– Det er et vanlig dilemma i slike undersøkelser at man ikke vet hvor informert folket faktisk er, sa Danuta Hübner, leder for komitéen for konstitusjonelle spørsmål i Europaparlamentet.

Man vet ikke om grunnen til at eliten føler at EU har vært lønnsomt for dem er at de har mer kjennskap til EU enn befolkningen for øvrig. Ofte ser man i media at politikere gir EU skylda når dette ikke alltid er realiteten, fortsatte hun. Også rapporten påpeker at følelser er viktig i politikk.

Angående EUs fremtid, så ønsket store deler av den øvrige befolkningen at EU skal gi mer makt tilbake til medlemslandene, og anser innvandring utenfra EU som en stor utfordring.

Eliten derimot, svarte at de oppfattet populisme og anti-europeiske politiske partier som den største trusselen mot EU, og anså overdrevent byråkrati og regulering som den største utfordringen i EU.

Men undersøkelsen viser også at de to gruppene er enige på flere områder, blant annet når det kommer til solidaritet og demokrati i EU og følelsen av en europeisk identitet. Det var også ganske stor enighet både blant elite og den øvrige befolkningen om at de rikere medlemslandene bør gi økonomisk støtte til de fattigere medlemslandene.

Personlige verdier har større betydning enn inntekt og utdanning

Rapporten viser at folks verdier har mer å si for deres meninger om EU enn inntekt og utdanning. Omtrent 45 prosent av den øvrige befolkningen havner enten i gruppa med autoritære eller liberale verdier. En viktig indikator på hvilken gruppe man havner i, er om man er for eller imot dødsstraff. Eliten er til sammenligning enda et hakk mer liberale.

Demografisk sett er ofte de som har autoritære verdier middelaldrende menn med lav utdanning. De er også ofte bosatt langt unna større byer, snakker kun ett språk og har få eller ingen venner med annen bakgrunn enn dem selv.

De liberale derimot, er ofte eldre kvinner med høyere utdanning, som ofte er fra småbyer. De har høyere utdanning, har venner med ulike bakgrunner, de snakker flere språk og anser seg selv som sentrums- eller venstrevelgere.

– Men virkeligheten er at befolkningens meninger om EUs fremtid er enda mer nyansert enn det som kommer frem. Man ser nemlig ikke splittelser innad i land og innad i elitegruppa i rapporten, sa Janis A. Emmanouilidis, studiedirektør ved EPC.

Rapporten konkluderer med at man ikke kun bør fokusere på økonomisk vekst når EUs fremtid blir diskutert, fordi økonomi ikke har så stor påvirkning på folks mening om EU som man ofte antar. I stedet bør man inkludere gapet mellom eliten og den øvrige befolkningens verdier og oppfatninger i debatten samt folks frykt for å miste nasjonal identitet på grunn av innvandring, og det faktum at mange føler de har ulik tilgang på utdannings- og jobbmuligheter.

– Selv om rapporten er ganske ny, har mye endret seg kun i løpet av de siste ni månedene. Det er en større optimisme i Europa om fremtiden nå enn for noen måneder siden, og mange har nok fått en klarere oppfatning av hva som står på spill, sa Janis A. Emmanouilidis, studiedirektør ved EPC.