Færre klimakvoter skal gi dyrere forurensning

Europaparlamentet stemte 15.februar ja til Kommisjonens forslag om at det skal utstedes færre klimakvoter enn før for å gjøre disse – og dermed utslipp av drivhusgasser – dyrere.

Europaparlamentet (EP) stemte onsdag ja til Kommisjonens forslag om å redusere antall tilgjengelige klimakvoter med 2,2 prosent årlig, opp fra dagens 1,74 prosent. Endringen vil medføre en reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende rundt 550 millioner tonn for perioden 2020 til 2030, eller Storbritannias totale årlige utslipp. Kommisjonens forslag – som må godkjennes av Rådet for Den europeiske union og så av EP igjen før det kan implementeres – inneholder en mulighet for å øke denne reduksjonen til 2,4 prosent av samtlige klimakvoter årlig, men fra tidligst 2024.

I tillegg til den årlige reduksjonen av antall tilgjengelige klimakvoter innebærer forslaget en økning fra 12 til 24 prosent i antall overflødige klimakvoter som kan fjernes fra markedet årlig i inntil fire år. Så om 100 millioner klimakvoter forblir ubrukte i et bestemt år, kan nå 24 millioner av disse fjernes fra markedet påfølgende år.

Bakgrunn

Én klimakvote tilsvarer ett tonn utslipp av Co2, og prisen på denne er nå nede i under fem euro, langt lavere enn hva som er antatt nødvendig for at klimakvotene skal kunne føre til utslippskutt.

Hvert medlemsland i EU mottar en andel av disse som så fordeles innenlands. Kraftverk og fabrikker som overgår sin kvote må enten kjøpe klimakvoter av hverandre eller bli ilagt kraftige bøter.

Da EU i 2005 innførte klimakvoter var tanken å innføre et prinsipp om at den som forurenser, betaler. Derimot har blant annet finanskrisen av 2008 ført til lavere produksjonstall enn forventet i europeisk industri, og dermed også til et stort overskudd av ubrukte klimakvoter. Markedsprisen på klimakvotene er derfor blitt særdeles lav, og mange selskaper velger da produksjonsmetoder med høy andel Co2-utslipp da disse ofte er billigere enn mer miljøvennlige alternativer – stikk i strid med intensjonen bak klimakvotene.

Foto: Energy Royd

Foto: Energy Royd

Ikke ambisiøst nok

Flere parlamentarikere har uttrykt seg skeptiske til forslaget og mener det ikke er nok for å reformere det omstridte klimakvotesystemet. Spesielt medlemmer av det konservative partisamarbeidet Det europeiske folkepartiet får mye av skylden for blant annet å ha stemt nei til å fjerne gratis klimakvoter for sementindustrien – en industri som samlet står for rundt fem prosent av verdens totale Co2-utslipp.

Luftfartsindustrien i EU vil motta 10 prosent færre klimakvoter enn snittet for hva den mottok i perioden 2014-16, og det planlegges et lignende system for sjøfartssektoren for all maritim ferdsel til og/eller fra havner i EU. Disse forslagene er dog kontroversielle, og har skapt stor motstand fra aktører i tredjeland. Om det blir færre klimakvoter for flyvninger, vil det bli dyrere å fly – også i Norge.