Fra trainee ved Trøndelagskontoret til rådgiver for Jens Stoltenberg

Randi Ness begynte karrieren sin som praktikant ved Trøndelags Europakontor, og reiser nå verden rundt som rådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Vi fikk høre om hvordan hun havnet der, samt hva hun har jobbet med i NATO de siste tre årene da hun kom på besøk under kontorets årsmøtet 1. juni.

Randi Ness under Trøndelagskontorets årsmøte. Foto av Iselin Rønningsbakk

Det var i 2006 at Ness begynte som praktikant ved Trøndelags Europakontor. Hun skulle egentlig bare bli i tre måneder, men oppholdet endte til slutt opp med å vare i to år. I dag er hun veldig glad for den internasjonale erfaringen og nettverket hun fikk under oppholdet ved kontoret.

Noen år senere fikk hun jobb som politisk rådgiver på Stortinget for daværende statsminister Jens Stoltenberg. Da han flyttet til Brussel for å begynne i ny jobb som generalsekretær for NATO i 2014, var hun blant et lite team på fem nordmenn som fulgte med.

For tre år siden så verden helt annerledes ut enn i dag, og man diskuterte hvorfor og om forsvarsalliansen NATO fortsatt var viktig, fortalte Ness.

Etter murens fall i 1989 og frem til nylig var verden veldig rolig. I dag er verden farligere enn på lenge. Da Russland gikk inn i Ukraina var det første gang noe slikt hendte i Europa siden andre verdenskrig. I tillegg ser vi terrorangrep i våre egne gater og økt ustabilitet i sør og på grensen til NATO, fortalte hun.

Avskrekking mot øst og krisehåndtering i sør 
Å håndtere et stadig mer selvhevdende Russland er noe av det NATO jobber med i dag, fortalte Ness. De første årene hun jobbet i NATO var fokuset på å opparbeide styrker som raskt kunne komme til Baltikum dersom landene der trengte beskyttelse fra resten av forsvarsalliansen.

NATOs medlemsland oppfatter trusselen fra Russland ulikt, og de baltiske landene ønsker sterkere europeisk tilstedeværelse, sa Ness. I dag er styrker fra  fra blant annet USA, Canada og Norge utplassert der. I tillegg til økt tilstedeværelse i øst, har NATO også vært opptatt av å ha dialog med Russland. Bare det siste året har det vært gjennomført fire møter i NATO-Russlandsrådet.

NATO er også i land i sør. Det er kostbart å gå inn i et land når krisen allerede har inntruffet. Det er mye mer lønnsomt å trene opp militæret i et land slik at de kan bli i stand til å forsvare seg selv, fortalte Ness.

NATO gjør dette flere steder, for eksempel i Irak, Afghanistan og Jordan. Da Ness og Stoltenberg sist besøkte Afghanistan traff de kvinnelige piloter som ble trent opp av NATO. Dette er en måte å både bygge et lands forsvar på og samtidig utdanne kvinner, fortalte hun.

På møte med NATOs ledere 25. mai ble NATO medlem av koalisjonen mot IS. Alle NATOs  medlemsland var allerede med, men nå er også NATO medlem og man har derfor i større grad mulighet til å dele informasjon, overvåking og etterretning, la Ness til.

Randi Ness under Trøndelagskontorets årsmøte. Foto av Iselin Rønningsbakk

Digital terror
For ti år siden var NATOs arbeid enklere, ifølge Ness. I dag er utfordringer som hybridkrigføring, soldater uten flagg og propaganda stadige utfordringer. NATO har rundt 200 eksperter som er klare til å reise til medlemsland som ber om hjelp i forbindelse med et cyber angrep.

Det står i NATOs artikkel tre at hvert medlemsland selv har ansvar for eget forsvar. I fjor skrev medlemslandene under på et såkalt cyber pledge. Dermed skal alle medlemsland øke egen cybersikkerhet, altså forsvar mot dataangrep. Det er viktig å kunne sikre forsvar av strøm, banker og telefonnett.

Forsvarsutgifter
USAs president Donald Trump er blant dem som har påpekt viktigheten av å øke forsvarsbudsjettene i alle medlemsland, men han er ikke den eneste som mener dette. Siden begynnelsen av 1990-tallet har konfliktnivået i verden vært lavt, og dermed har forsvarsbudsjettene vært lave. Mange land – inkludert Norge – kuttet i forsvarsbudsjettene. I Norge skjedde dette også mens Jens Stoltenberg var statsminister. Konfliktnivået er høyere nå, og det er derfor naturlig å øke budsjettene igjen, mener Ness.

Forsvarsbudsjettet skal være på 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dette har NATOs medlemsland selv vedtatt i 2014. Norges forsvarsbudsjett er for tiden på omtrent 1,5 prosent og Tysklands på 1,2 prosent. USA har derimot et forsvarsbudsjett på over 3 prosent av BNP. Men 2 prosent er ikke uoverkommelig, sa Ness. Faktisk var Norges utgifter til forsvar på langt over 2 prosent under statsministrene Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

NATO har fått en viktigere rolle i verden de siste årene som en følge av den økte trusselen fra sør  og Russlands stadig mer aggressive utenrikspolitikk. Kollektivt forsvar og avskrekking er igjen blitt viktig – men ikke provosering. Det er slik NATO har beholdt freden i over 70 år, avsluttet Ness.