Fremtidens skipsfart: Bærekraftig og digital

Under emneknaggen #TheNewBlue, inviterte Norges Rederiforbund til seminar om fremtidens skipsfart i Brussel denne uken.

Anledningen var EU Shipping Week 2017, som i år arrangeres for andre gang.

Blant innlederne var EUs kommissær for transport, Violeta Bulc, som har erklært 2017 som «maritimt år».

Bulc benyttet anledningen til å peke på klimautfordringene innen maritim sektor, og at det er et felles ansvar å finne gode løsninger:

− Dette er et «wake-up call». Rederieiere og andre aktører innenfor shippingindustrien, så vel som i andre bransjer, må stå opp for klimaet. Det er ikke lengre mulig å si at dette ikke angår oss.

Miljø- og klimautfordringene er bokstavelig talt dyptgående i maritime sektorer, med store ansamlinger av plast i havrommet.

Ronny Lie, CCO i Kongsberg Gruppen

Ronny Lie, CCO i Kongsberg Gruppen

Digitalisering til sjøs
Ny teknologi setter også sitt preg på maritim industri, og sjøfarten er intet unntak. Big data og kunstig intelligens preger bransjen i stadig større grad, og rederiene har investert betydelige summer i forskning på optimalisering og datastyrte flåter.

Klavenes Shipping er en av flere norske aktører som har merket denne utviklingen:

− Digitalisering har endret selve økosystemet, sa Lasse Kristoffersen, daglig leder i Klavenes Shipping.

 

Trondheimsfjorden som testpilot
Digitaliseringen merkes også i maritimsektoren i Trøndelag.

Trondheimsfjorden ble i 2016 lansert som verdens første offisielle testpilot for førerløse skip. I dag brukes området i stor grad som forskningslaboratorium av SINTEF og NTNU.

Testpiloten kom i stand etter et samlet initiativ fra en rekke kommersielle aktører i bransjen, i samråd med Trondheim Havn og Sjøfartsdirektoratet.

Hrönn er det første førerløse skipet av sin type, og testes ut i Trondheimsfjorden. Illustrasjon: Automated Ships Ltd og KONGSBERG

Fra land til vann
I norsk sammenheng er det et uttalt mål å benytte sjøveien – også for kortere transportetapper.

Nasjonal Transportplan (NTP) for 2018-2029 er det anslått at «omlag 5–7 mill. tonn gods kan overføres fra veg til sjø og bane». Denne målsetningen reflekteres i statsbudsjettet for 2017, hvor det er allokert 82 millioner norske kroner til dette formålet.

Bevilgningen skal fungere som en incentivordning, som i første omgang løper over en periode på tre år fram til 2020. Hovedformålet er forbindelser mellom norske havner og andre EØS-havner. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan, ESA.