Politiker: – Brexit gjør at EU bør endre sitt fornybarmål

Brexit gjør at EU bør endre sitt mål for fornybar energi for 2030 fordi de kan innføre mer ambisiøse mål når Storbritannia ikke lenger sitter ved forhandlingsbordet, sa et medlem av Europaparlamentet i Brussel 21. juni.

– Det er nå tiden er inne for at EU skal gå tilbake til å ha bindende, nasjonale mål. Storbritannia er på vei ut av EU, og med dem forsvinner den største motstanden mot å ha slike mål, sa politikeren Claude Turmes, som representerer partigruppen De grønne i Europaparlamentet, på konferansen EU Sustainable Energy Week.

Politikeren Claude Turmes, som representerer partigruppen De grønne i Europaparlamentet, snakker på konferansen EU Sustainable Energy Week. Foto: Iselin Rønningsbakk.

EUs mål om at minst 27 prosent av energiforbruket innen 2030 skal stamme fra fornybare kilder er ikke bindende på medlemslandnivå, kun for EU som helhet.

Storbritannia har – sammen med de østeuropeiske landene Ungarn, Slovakia, Polen, Tsjekkia, Bulgaria og Romania – vært imot at EU skal innføre bindende fornybarmål for hvert enkelt medlemsland.

Storbritannia har vært motstander av slike mål fordi de mener at medlemslandene selv bør få bestemme hvordan de skal kutte klimagassutslippene sine, for eksempel ved å satse på kjernekraft fremfor på fornybar energi.

De østeuropeiske landene har derimot vært imot bindende, nasjonale fornybarmål hovedsakelig fordi de produserer mye strøm fra lite klimavennlige kullkraftverk, og en overgang til fornybar energi vil være svært kostbart.

Vedtatt før Paris-avtalen
– EU bør også endre fornybarmålet for 2030 fordi det ble vedtatt ett år før Paris-avtalen, sa Imke Lübbeke, i Verdens Naturfond (WWF)

Paris-avtalen ble vedtatt i desember 2015, og slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes godt under to grader og helst begrenses til 1,5 grader sammenliknet med 1990-nivået.

Avtalen er signert av 175 land – inkludert alle EU-land – og er den første rettslig bindende klimaavtalen med bred, global deltakelse.

Mer trygghet for investorer
Det er også viktig at EU innfører fornybarmål som er bindende for hvert enkelt medlemsland fordi dette vil gi investorer større sikkerhet og vil sørge for at utbyggingen av ny, fornybar energi vil skje over hele Europa og ikke bare i noen få land, sa Giles Dickson, direktør for bransjeorganisasjonen WindEurope.

– Nesten halvparten av alle vindmøllene som ble bygget i Europa i fjor ble bygget i Tyskland, og over halvparten av alle EU-landene bygget ikke ut noe vindkraft i det hele tatt da, sa Dickson.

– Det er lite investeringer i vindkraft i Europa nå fordi investorene ikke har tilstrekkelig klarhet når det gjelder hva den fremtidige politikken vil bli, sa Dickson.

– Det tar hele fem år å bygge et offshore vindkraftverk, og investorer vil ikke investere i å bygge slike med mindre de vet hvordan politikken vil være når kraftverket er ferdig, la han til.

2020-målene er bindende
I motsetning til 2030-målet, så er fornybarmålet for 2020 bindende på medlemslandsnivå, og setter krav til de ulike medlemslandene for hvor stor andel av energiforbruket deres som skal komme fra fornybare kilder.

Fornybarmålet for 2020 for hvert enkelt medlemsland varierer, og er avhengig av hva som var utgangspunktet deres, og hvor stort potensial for fornybar energi det er antatt at landet har.

For eksempel har Malta et mål om 10 prosent fornybar energi innen 2020 – opp fra null prosent i 2005 – mens Sverige skal øke sin fornybarandel til 49 prosent, opp fra 39,8 prosent, ifølge EUs Fornybardirektiv fra 2009.

For EU som helhet, er målet 20 prosent fornybar energi innen 2020, opp fra 8,4 prosent i 2005.

Mer informasjon

Mer om Paris-avtalen

  • Paris-avtalen trådte i kraft i november 2016.
  • USAs president Donald Trump annonserte i begynnelsen av juni 2017 at USA vil trekke seg fra Paris-avtalen, og at de i stedet vil være villige til å forhandle frem en ny avtale.
  • EU har takket nei til å reforhandle Paris-avtalen, og har sagt de i stedet vil jobbe direkte med amerikanske forretningsledere og lederne for de ulike amerikanske statene for å implementere denne.
  • Norge var blant de første landene som ratifiserte Paris-avtalen, og har – sammen med EU – satt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.