Radikalisering i skolen – ingen enkle løsninger

Toleranse, økt grad av tilsvar mot radikale argumenter ytret på internett og i sosiale medier, og mer rom for diskusjon i klasserommene ble trukket frem som viktige tiltak mot radikalisering i europeiske skoler under en paneldebatt i Brussel 4. juli.

Det finnes ingen enkle løsninger på hvordan man kan forhindre at barn og unge gjennom skolevesenet i Europa blir radikalisert av terrorgruppen IS og andre ytterliggående islamister, var paneldeltakerne enige om på arrangementet som ble arrangert av tenketanken European Policy Centre (EPC).

 Radikale idéer spres mest effektivt når de får stå ubesvart, og det er nødvendig at argumenter som promoterer radikal islam blir besvart, enten det er på internett eller i skolegården, mente Rodrigo Ballester, som jobber som rådgiver i kabinettet til EU-kommisæren for utdanning, kultur, ungdom og idrett.

 – Lærernes rolle i dette arbeidet er spesielt viktig, sa Ballester, og la til at det derfor er viktig at de som jobber i skolevesenet promoterer gode verdier og fokuserer på kritisk tenking i undervisningen.

De bør også øke sin tilstedeværelse på sosiale medier og andre arenaer på internett der skoleelever kan bli utsatt for forsøk på radikalisering, sa han.

Panelet diskuterte løsninger på radikalisering i europeiske skoler. Foto: Iselin Rønningsbakk.

 Europa: en stadig viktigere arena for IS

I tillegg til å utøve materiell skade, har terrorister ofte som mål å skape økt polarisering og frykt i samfunnene de angriper, sa Peter Neumann, professor i sikkerhetsstudier ved Kings College i London.

IS er i ferd med å miste terreng i Syria, men ved å skape skiller mellom innvandrergrupper og den øvrige befolkningen innad i europeiske stater kan de øke rekrutteringen, samt overføre konflikten til Europa, sa Neumann.

Man bør derfor styrke fokuset på hvordan terrorisme kan forebygges på lang sikt, sa han, og nevnte Belgia og Danmark som eksempler på land som har begynt å forhindre radikalisering gjennom å opprette felles dialog mellom moskeer, lærere og politi.

– I Tyskland har slike tiltak i enkelte regioner hatt stor suksess i å vende ungdom bort fra radikale ideer, mens andre steder har de hatt mindre effekt, la Neumann til.

Neumann roste også Tysklands økte bevilgninger til sin politistyrke som et sikkerhetsstyrkene tiltak, men understrekte at det viktigste arbeidet ikke gjøres av politi eller sikkerhetstjenester.

– Disse har som oppgave å slukke brannen, og det har da allerede gått for langt, sa han.

Tilhørighet viktig

Det finnes ifølge Karin Heremans ikke noe klart mønster på hvem som er sårbare for å bli eksponert for og overbevist av radikal islam. Hun er rektor ved den videregående skolen Royal Athenaeum i den belgiske byen Antwerpen, en skole der majoriteten av elevene har minoritetsbakgrunn.

– Mennesker av ulik sosioøkonomisk bakgrunn står i fare for å bli radikalisert, og det er derfor vanskelig å vite hvor ressursene skal konsentreres, sa Heremans.

Karin Heremans. Foto: Iselin Rønningsbakk

Demir Seyrek, rådgiver ved forskningsinstituttet European Foundation for Democracy understreket at radikaliseringen som har foregått i enkelte distrikter i Belgia, i liten grad kjennetegnes av tradisjonell islam.

Enkelte av trekkene i disse miljøene ville blitt sett på som svært uvanlige i hans muslimske hjemland Tyrkia, sa han.

– Manglende tilhørighetsfølelse til samfunnet man er en del av gir grunnlag for misnøye, og dermed radikalisering, sa Seyrek.