Skotsk MEP: – Skottland bør bli medlem av EFTA

Skottland bør bli medlem av det europeiske frihandelsområdet EFTA når Storbritannia forlater EU, også dersom Storbritannia ikke selv velger å søke EFTA-medlemskap, ifølge den skotske politikeren David Martin.

– I likhet med Skottland er Færøyene heller ingen selvstendig stat, og de søker nå likevel medlemskap i EFTA. Vi ønsker å få i stand en liknende løsning for Skottland, sa Martin til oss ved Trøndelags Europakontor, da vi møtte ham i Edinburgh 10. mars.

David Martin, skotsk politiker og det lengst-sittende britiske medlemmet av Europaparlamentet. Foto: Iselin Rønningsbakk.

David Martin, skotsk politiker og det lengst-sittende britiske medlemmet av Europaparlamentet. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Færøyene er en del av kongeriket Danmark, men er ikke medlem av EU, til tross for at Danmark er det.

Martin er én av seks skotter i Europaparlamentet og er den briten som har vært der lengst. Han representerer det britiske Labour Party og har vært medlem av Europaparlamentet (MEP) siden 1984. Vi møtte ham da vi var i den skotske hovedstaden på studietur for å lære om hvordan Storbritannias kommende EU-utmeldelse kommer til å påvirke Skottland.

Ønsker markedsadgang
Skottland har lyst til å bli medlem av EFTA – der Norge er medlem – fordi de ønsker å slutte seg til EØS-avtalen, ifølge Martin.

Medlemskap i EØS vil sikre at Skottland vil kunne fortsette å ha tilgang til EUs indre marked og handle tollfritt med de andre EU-landene etter at Storbritannia ikke lenger er EU-medlem.

– Med litt godvilje, bør det være mulig at Skottland kan få bli medlem av EFTA, og det finnes også teknologi som kan sørge for at varer som kommer tollfritt inn til Skottland, ikke vil bli transportert videre til de andre delene av Storbritannia, som da ikke lenger vil være med i det indre markedet, sa Martin.

Neppe britisk EFTA-medlemskap
Storbritannia selv kommer ifølge Martin neppe til å ønske å melde seg inn i EFTA fordi EFTA-medlemmene må bidra med penger til EUs budsjett, og Storbritannia har ikke lenger lyst til å gjøre dette. I tillegg har Norge varslet motstand mot britisk EFTA-medlemskap.

Det er derfor mer sannsynlig at EU og Storbritannia på sikt vil inngå en frihandelsavtale tilsvarende den som EU nylig inngikk med Canada, men forhandlingene om en slik avtale vil trolig komme til å ta flere år, sa Martin.

Frihandelsavtalen mellom EU og Canada ble signert i oktober i fjor, etter over sju år med forhandlinger.

Trenger arbeidsinnvandring
En av de viktigste årsakene til at Storbritannia ønsker å melde seg ut av EU er at de ikke lenger vil tillate fri adgang for arbeidsinnvandrere fra de andre EU-landene.

Det skotske høylandet. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Det skotske høylandet. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Skottland er derimot helt avhengig av arbeidsinnvandring fra de andre EU-landene for å forhindre en nedgang i folketallet og for å sikre tilveksten av ung arbeidskraft, blant annet for å håndtere en aldrene befolkning, ifølge Martin.

Storbritannias forhandlinger med EU om utmelding skal i henhold til artikkel 50 i Lisboa-traktaten ta maks to år – eller mer dersom et enstemmig Europeisk Råd og Storbritannia vedtar å forlenge denne perioden.

Det er ventet at Storbritannia kommer til å varsle EU om at de melder seg ut innen utgangen av denne måneden, og at landet derfor vil være ute av EU senest ved utgangen av mars 2019.

Martin antar at forhandlingene vil bli fullført innen høsten 2018, slik at Europaparlamentet skal rekke å godkjenne avtalen innen toårsfristen.

Trolig ny folkeavstemning neste høst
– Jeg er selv imot at Skottland skal bli et uavhengig land, men jeg tror at sannsynligheten for at det kommer til å skje er over 50 prosent, og at vi kommer til å holde en folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia i september eller oktober neste år, sa Martin.

– Den viktigste årsaken til at Skottland kanskje vil kunne komme til å arrangere en ny folkeavstemning om uavhengighet, er at vi kommer til å bli meldt ut av EU mot vår vilje, la han til.

Edinburgh, hovedstaden i Skottland. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Edinburgh, hovedstaden i Skottland. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Men dersom Skottland blir et eget land og søker EU-medlemskap, kommer det trolig til å ta lang tid før landet kan bli medlem, ifølge Martin.

– Ingenting i Europa skjer fort. Skottland kan ikke starte forhandlinger med EU før det har blitt et selvstendig land, og disse forhandlingene vil trolig ta minst to år. I tillegg kan det være at Skottland også må gjennom en kvalifiseringsperiode, sa han.

Mer informasjon

  • Det europeiske frihandelsområdet EFTA består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein.
  • Alle EFTA-landene – unntatt Sveits – er medlem av Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS), noe som gir dem lik tilgang som de andre EU-landene til EUs indre marked.
  • Fri flyt av arbeidskraft på tvers av landegrensene blant medlemslandene er en av forutsetningene for å få lov til å være medlem av det indre markedet.