Stengte grenser koster Europa flere milliarder euro

Ny forskning viser at en gjeninnføring av grensekontroller som følge av flyktningkrisen vil koste Schengen-landene minst to milliarder euro i året.

 

fence-978136_960_720

Foto: Pixabay

Flere land, deriblant Norge, har gjeninnført grensekontroll over den store flyktningstrømmen som har forsøkt å krysse landegrensen de siste par årene.

Opprettelsen av kontrollene er tidskrevende, og ressurser må omdirigeres. Ikke bare koster de nye grensekontrollene mye, men reguleringen har også effekt på handel, bedrifter og privatpersoners reiser.

Flyktningkrisen har plassert det europeiske samarbeidet for grensekontroller under stort press. Schengen-avtalen består av 27 europeiske land hvor en normalt kan reise fritt på tvers av landegrensene uten å måtte vise pass. Tanken var at de interne grensekontrollene skulle opphøre og at de eksterne grensene skulle styrkes.

 

Mulige alternativer for Schengen-samarbeidet

Hva som vil skje med Schengen-samarbeidet fremover er uvisst. I følge avtalen kan de landene som er medlemmer av Schengen maksimalt avvike fra avtalen og ha egne grensekontroller i to år.

Forsker på konsekvensene av migrasjonsstrømmen, Stjin Hoorens, ser for seg tre mulige alternativer for Schengen-samarbeidet i tiden som kommer:

  1. De fem landene (Østerrike, Danmark, Tyskland, Norge og Sverige) som har innført grensekontroll beholder den i to år
  2. Alle Schengen-landene innfører grensekontroll de neste to årene
  3. Alle Schengen-landene innfører grensekontroll på ubestemt tid

Å gjeninnføre grensekontroll vil koste Schengen-landene mellom to og tre milliarder euro årlig. Det siste alternativet er det dyreste, og vil koste Europa totalt mellom 9 og 23 milliarder euro.

 

Les rapporten her