Terroren i Brussel, ett år etter

På dagen ett år etter terrorangrepene i Brussel ble vi i London 22. mars minnet på at kampen mot radikal islamisme blir stadig mer aktuell. Men kan problemet i det hele tatt løses, og finnes de gode løsningene?

Blålys, trafikkaos og stengte T-baner hører alle med til bybildet i Brussel, men i går, 22. mars bar byen likevel ekstra preg av at det var dagen ett år etter terrorangrepene som rammet T-banestasjonen Maelbeek og flyplassen Zaventem. Vi blir minnet på terrorfaren hver dag med militære patruljer ute i gatene, spesielt i EU-kvartalene. Likevel er det vanskelig for en enkel trønder å ta innover seg de faktiske hendelser uten å ha hørt smellene og skrikene, luktet støvlukten og sett de blodige rammede.

Samme dag som ettårsmarkeringen for terrorangrepene fant sted, lanserte tenketanken European Policy Centre (EPC) – ledet av tidligere president for Det europeiske råd Herman van Rompuy – sammen med Den europeiske stiftelsen for demokrati (EFD) og Anti-ekstremismeprosjektet (CEP) The challenges of jihadist radicalisation, en bok som tar for seg de ulike aspekter ved bekjempelsen av radikal islamisme, og belyser kompleksiteten ved denne. Dette er problemstillinger som gårsdagens grusomme hendelser i London dessverre viser oss at er så altfor aktuelle for Europa.

Foto: AFP

Foto: AFP

Terrorangrepene i Brussel i fjor tok livet av 32 sivile i tillegg til de tre gjerningsmennene, og over 300 ble skadet. Den islamske staten (IS) var tidlig ute med å påta seg ansvaret for terroranslagene. Et stadig mer militært presset IS i Syria og Irak har ført til mer ekstreme metoder i Europa, hvor mye av strategien går ut på å så splid mellom europeere og kontinentets muslimske befolkning, for så å rekruttere desillusjonerte muslimer.

Samfunnsmessige utfordringer
Om, og i hvor stor grad IS lykkes med denne strategien er vanskelig å si. Ved terrorangrepene i Paris, Nice og Brussel kom det frem at gjerningsmennene først kort tid før angrepene hadde blitt radikaliserte. Frem til da hadde flere av terroristenes levemåter båret preg av å ha vært særdeles liberale med alkohol og festing – endog med småkriminelle trekk.

At europeiske og islamske verdier er uforenelige er stort sett en forhastet konklusjon. Det er derimot interessant å se på de samfunnssosiale sammensetningene. IS er lite annet mer enn en geopolitisk aktør i Midtøsten som forsøker å utnytte spliden mellom muslimer og ikke-muslimer i Europa. At radikalisering tidvis bare tar måneder skyldes ofte sosiale mer enn rent religiøse grunner.

Både Frankrike og Belgia er land med en stor andel innvandrere fra muslimske land fra Nord-Afrika og Midtøsten. Førstegenerasjons innvandrere i disse landene har lavest arbeidsdeltakelse i hele OECD, og følelsen av å være fremmedgjort fra staten man bor i er noe IS i aller høyeste grad spiller på i sin rekrutteringsstrategi.

Skolegang, jobb og språk er nøkkelbegreper når det kommer til vellykket integrering, og fraværet av disse fører til at veien ned til en ny underklasse blir farlig kort. Det er i manges øyne de samfunnsmessige utfordringene som må bekjempes om man skal få bukt med terrorismen, ikke nødvendigvis mantraet om at islam ikke er forenelig med Europa. Da blir ett av spørsmålene i stedet hvor mange og hvem europeiske stater skal ta imot for å sørge for at de som kommer får den oppfølgingen både migrantene selv og staten er best tjent med.

Begrensninger høyst nødvendige
Å legge Flyktningkonvensjonen til grunn er vanlig praksis. Denne sier at kun politiske migranter (migranter utsatt for personlig forfølgelse basert på kjønn, legning, livssyn, nasjonalitet, politisk overbevisning osv.) kvalifiserer til flyktningstatus.

Såkalte økonomiske migranter har ifølge konvensjonen ikke rett til flyktningstatus og dermed asyl, og staten vil bedre kunne integrere de som ankommer – de som virkelig har behov for beskyttelse. Med en forventet kraftig befolkningsvekst i Afrika er det ikke bærekraftig for europeiske land å motta migranter hvis motiv er forbedring av deres økonomiske situasjon.

Med en utsiling av økonomiske migranter vil trolig utenforskapet mange muslimske innvandrere føler i Europa på sikt kunne svekkes, og kanskje hadde det ført til at Khalid El Bakraoui hadde stått bak ferskvaredisken på Carrefour i stedet for å sprenge seg selv og flere titalls andre i luften på Maelbeek T-banestasjon 22. mars 2016.

The Challenges of jihadist radicalisation kan lastes ned og leses her.

Kilder: OECD 2015, Flyktningkonvensjonen

NB! Trøndelags Europakontor er ikke ansvarlige for innspillene i denne saken, som står for artikkelforfatters regning.