Trøndelags Europakontor 15 år i Brussel

Trøndelags Europakontor i Brussel feiret rett før jul 15-årsjubileum. Hermann Van Rompuy, tidligere statsminister i Belgia og EUs første faste president var æresgjest.

«Vi trenger et bedre EU, ikke mer EU» sa Van Rompuy til forsamlingen av tidligere traineer og praktikanter, ansatte og styre.

Van Rompuy snakket om de vanskelige utfordringene Europa og EU står overfor. Han var glad for å se at de unge var i flertall i forsamlingen som feiret Trøndelags Europakontor, og hadde tro på at de unge vil klare å snu den negative utviklingen.

Vidar Segtnan, daglig leder av Trøndelags Europakontor, og Herman van Rompuy på 15-årsjubileet i november 2016. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Vidar Segtnan, daglig leder av Trøndelags Europakontor, og Herman van Rompuy på 15-årsjubileet i november 2016. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Regionene i Brussel
Trøndelag åpnet sitt kontor i Brussel høsten 2001. Året før hadde Jemtland og Västernorrland etablert Midt-Sveriges kontor i Brussel, og proklamerte i pressemeldingen at «Vi hoppas Trönderna inom kort ansluter sig til vårt EU-kontor». Politikerne i Trøndelag, med fylkesordførerne Merethe Storødegård og Arnt Frøseth i spissen, tok utfordringen på strak arm og fikk med seg Trondheim og Steinkjer kommuner, Høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag, samt Nord-Trøndelagsforskning på et spleiselag. I dag, 15 år etter, er fylkeskommunene og Trondheim fremdeles eiere, sammen med flere kommuner, Nord universitet, SpareBank 1 SMN, Norsk institutt for bioøkonomi og SINTEF.

Stavangerregionen var første norske region med europeisk representasjonskontor, etablert i 1993, men det var Trøndelag som i 2001 startet bølgen av norske regionkontoretableringer i Brussel. Vest-Norge og Osloregionen kom etter i 2003, Nord-Norge og Sørlandet i 2005. Regionkontorer i Brussel er imidlertid ikke et norsk fenomen; totalt har over 300 regioner egne kontorer i EU-hovedstaden.
Trøndelag og Midt-Sverige skapte en modell ved å samlokalisere sine kontorer. Osloregionen flyttet sammen med Vest-Sverige, og Nord-Norge deler lokaler med Nord-Sverige og Nord-Finland. Samlokalisering med naboregioner på «innsiden» av EU-systemet gir fordeler for oss som står utenfor.

Trøndersk møteplass i Europa
Sejersted-utvalget som utredet Norges forhold til EU i 2012 slo fast at regionkontorene er en viktig del av den norske tilstedeværelsen i Brussel. De norske regionkontorene samarbeider med den norske EU-delegasjonen i Brussel og deltar bl.a. i regjeringens «Tidlig Varsling-gruppe» der man tar opp EU-saker som har betydning for Norge.

En viktig oppgave for Europakontoret er å øke EU-kompetansen i Trøndelag. EØS-avtalen, samt Norges deltakelse i EUs indre marked, har stor betydning både for privat næringsliv og regionale og lokale myndigheter. Trøndelags Europakontor skreddersyr bl.a. studieturer for de som vil lære mer om EUs regelverk og institusjoner. Siden etableringen for 15 år siden har mer enn 3500 personer deltatt på studiebesøk i Brussel der kontoret har ordnet møter med Kommisjonen og Europaparlamentet, samt med norske aktører i Brussel. I 2016 har for eksempel Enova og Trønder-Energi besøkt Brussel, samt representanter fra opplæringskontorer, lærlingebedrifter og næringshagene.

img_0830

Trøndelags Europakontor i Brussel på en fin sommerdag. Foto: Iselin Rønningsbakk.

En ambassadør for Trøndelag
Europakontoret er bokstavelig talt en møteplass for trøndere i Brussel. Særlig forskere på SINTEF og NTNU har vært flittige brukere av kontorets møtefasiliteter. En opptelling ved 15-årsjubileet viser at totalt 3400 personer har vært innom og brukt møterommene i Avenue Palmerston.

Europakontoret markedsfører og synliggjør Trøndelag i EU-hovedstaden. En arena der dette skjer er den årlige «European Week of Regions and Cities». I 2016 presenterte bl.a. Ungt Entreprenørskap Trøndelag det gode samarbeidet mellom næringsliv og skoler i entreprenørskapskommunen Verdal, og Trondheim kommune orienterte om samarbeidet mellom NTNU, næringsliv og offentlig sektor.
Norge deltar i en rekke EU-programmer. En viktig del av Europakontorets arbeid er å mobilisere til deltakelse i disse programmene. Vi er stolte av at Nord- og Sør-Trøndelag begge er blant de flinkeste fylkene i Norge til å bruke EUs utdanningsprogram Erasmus+ for samarbeid mellom videregående skoler og utplassering av elever og lærlinger i andre europeiske land. Et annet viktig program er EUs forskningsprogram Horisont 2020. Trøndelags Europakontor leder nettverket «Horisont 2020-Trøndelag» som hjelper forskere, bedrifter og offentlige aktører til deltakelse i det som er EUs største forsknings- og innovasjonsprogram.

Europakontoret tar også oppdrag fra næringslivet i Trøndelag. Et eksempel er bedriften Apurgo i Trondheim som fikk hjelp til å komme seg gjennom EU-byråkratiet og sparte 5 millioner kroner i avgifter på det. Selskapet har utviklet teknologi som bekjemper bakterievekst i vann.
– Uten bistand fra Trøndelags Europakontor ville det sannsynligvis blitt kroken på døra for oss, sier daglig leder Lise Marie Nergaard til Trønderavisa 13.10.2016.

Trøndersk samarbeid helt sentralt
Trøndelags Europakontor har bare to ansatte. Derfor er trainee- og praktikantordningene viktige. Siden oppstarten i 2001 har 55 ungdommer vært trainee eller praktikant ved kontoret. I tillegg til å være en ressurs for kontoret tilfører disse ungdommene EU-kompetanse til Trøndelag og Norge. Tidligere traineer og praktikanter jobber i dag i spennende jobber i utenrikstjenesten, departementer og direktorater, utdanning og forskning, og i privat næringsliv.

Herman van Rompuy sammen med ansatte på Trøndelags Europakontor. Fra venstre: Helga Aunemo, Herman van Rompuy, Iselin Rønningsbakk, Line Hammeren og Nikolai Hassel. Foto: Lisette Dittberner.

Herman van Rompuy sammen med ansatte på Trøndelags Europakontor. Fra venstre: Helga Aunemo, Herman van Rompuy, Iselin Rønningsbakk, Line Hammeren og Nikolai Hassel. Foto: Lisette Dittberner.

Trøndelags Europakontor er et trøndersk samarbeidsprosjekt. Det er naturlig å samle kreftene når vi vender oss ut av regionen. Trøndelags Europakontor har oppnådd mye på 15 år, med relativt små ressurser. Samtidig lærer vi hele tiden. De urolige tidene vi lever i tilsier at nytenkning er viktig også framover i vårt møte med globalisering og internasjonalt samarbeid.

 

Denne kronikken er skrevet av Pål Ranes i Sør-Trøndelag fylkeskommune – en av initiativtakerne til opprettelsen av Trøndelags Europakontor – og ble publisert første gang i Trønderavisa 17. januar 2017.