Vet du hva ESA er?

I media blir ESA gjerne omtalt som «det europeiske frihandelsforbundets vaktbikkje» , ofte i sammenheng med at de åpner sak mot Norge for brudd på EØS-regelverk. Men hva gjør egentlig ESA? Vi ble invitert på besøk for å lære mer om dette.

Norge ble tatt til EFTA-domstolen på grunn av for høy luftforurensning. Illustrasjonsfoto fra NRK.

Mange tror EØS bare er Norge, men det er i virkeligheten 31 land og over 500 millioner innbyggere som deler ett marked. Norge er blant de beste av alle disse landene på å innføre EØS-regelverk, fortalte Marlene Hakkebo fra ESA.

ESA står for EFTA Surveillance Authority og er EFTAs overvåkningsorgan. De passer på at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein gjør det de har forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler, ved å undersøke nasjonal lovgivning i praksis. Kommisjonen gjør det samme for EU-landene.

Hindrer konkurransevridning

ESA kontrollerer at ingen bedrifter får en urettmessig fordel fra staten som kan vri konkurransen i markedet. Dette er avtalt i EØS-avtalen. I praksis betyr det at kommuner eller statlige foretak ikke skal overbetale en bedrift for deres tjenester eller gi de andre fordeler hvis dette kan vri konkurransemarkedet. Innovasjon, forskning og distriktsstøtte er typiske unntak fra denne regelen. ESA passer også på at store bedrifter ikke skal misbruke makten de har til å skvise ut mindre konkurrenter fra markedet.

ESA gjennomfører også ulike kontroller og stikkprøver ved havner og grenser. For eksempel forsøker de å smugle inn våpen gjennom sikkerhetskontrollen på flyplasser. De kontrollerer også mattilsynets kontroll – de kontrollerer altså kontrolløren. De samarbeider mye med luftfartstilsynet, konkurransetilsynet og datatilsynet.

Alle kan melde inn en klage til ESA hvis man mistenker at Norge ikke følger avtalene med EU – også enkeltpersoner. Det er ikke enkeltkommuner som vil bli tatt til retten, men staten. Alle klager blir behandlet, og varslere kan være anonyme. Miljøorganisasjoner, opposisjonspolitikere- og partier er de som oftest melder inn klager.

EFTA-domstolen

I 2011 sendte Norges Astma- og allergiforbund en klage til ESA om høy grad av forurenset luft i flere norske byer. Dette var et brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv og Norges internasjonale forpliktelser. Da norske myndigheter ikke gjorde noe med problemet, hverken før eller etter at ESA mottok klagen, endte dette til slutt opp i EFTA-domstolen.

Da Norge somlet med implementering av terrortiltak etter 2007 ble Norge igjen tatt til EFTA-domstolen. Norge tapte begge disse sakene, men har allikevel ikke fulgt domstolen. EFTA har ingen mulighet til å straffe stater ved for eksempel å gi bøter, de kan kun sende en uendelig strøm av brev. Allikevel blir det et politisk og juridisk press.

Det er EFTA-domstolen som har det siste ordet i saker, og det er de som skal tolke EØS-lovene. De er også rådgivende for EFTA-landenes domstoler som i Norge. Det er ikke alltid ESA har rett, og Norge kan også vinne i EFTA-domstolen.