Over 1 million europeere har gått i front for truede språk

Midt iblant oss har vi et alvorlig truet språk – sørsamisk. Nylig har en million europeere reist seg og krevd at europeiske minoritetsgruppers språk og kultur ivaretas. Vil europeernes engasjement ha noen betydning for revitalisering av sørsamisk?

Språk er avgjørende for identiteten til et menneske, og er en viktig bærer av kultur, historie, tradisjoner, tilhørighet, hukommelse og være- og levemåter. Til tross for et språks viktige betydning, så er flere språk truet, og i ferd med å forsvinne. I Trøndelag gjelder dette sørsamisk. Nå har en million europeere gått sammen om et opprop for å sikre at nasjonale og kulturelle minoritetsgrupper sitt språk og kultur ivaretas og vitaliseres. Europeerne har sagt høyt ifra til ledelsen i EU at kulturell og språklig mangfold er en verdi for Europa, og at språket og kulturen til nasjonale minoriteter på kontinentet må beskyttes. 

Krav om en Minority SafePack

Det vitner om et stort engasjement for minoritetskulturer og språk når mer enn 1 million innbyggere fra alle EUs medlemsland går sammen om å stille krav til EUs ledelse om å ivareta mangfoldet som minoritetsgrupper representerer. Kun fem ganger tidligere har europeere samlet seg bak felles opprop av en slik størrelse, og dermed hatt rett til å sette dagsorden i EUs besluttende organer. Kravet som kalles Minority SafePack Initiative foreslo flere politiske tiltak og lovendringer, for å sikre blant annet språkutdanning og økt tilgang til digitale verktøy for mennesker med minoritetsspråk. Blant annet er det stilt krav om at det opprettes europeiske organisasjoner som skal ivareta minoritetsspråk på digitale plattformer, slik at alle gis lik mulighet til digital tilstedeværelse. Når digitaliseringen av samfunnet øker raskere og raskere, er det fare for å miste deler av befolkningen som ikke finner språket deres tilgjengelig på nettet. Gjennom å løfte disse behovene, og også peke på behov for forskning og synliggjøring av minoritetskulturer og språk, har oppropet konkretisert dagsordenen for den politiske ledelsen. EU har svart, og ønsker styrke flere pågående satsinger.

Tilslutning i EU

Organisatorene bak Minority SafePack oppropet la frem sine syn for EUs parlament i en offentlig høring i midten av oktober. EU-byråkratiet fikk 3 måneder på å vurdere juridiske og politiske initiativ, som parlamentet debatterte like før jul. Dette resulterte i en resolusjon med støtte til oppropet. 

EU har allerede varslet et økt fokus på kulturelle arrangement og vil øke minoritetsspråks tilstedeværelsen på digitale plattformer. Fremover ser vi at EU vil kanalisere midler til forskning på identitet og språk blant minoriteter. Ved Trøndelags Europakontor er vi gjort kjent med at det kommer finansiering til relevante satsinger innen EUs forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont. Her ligger muligheter for å møte behov og ønsker hos det sørsamiske miljøet i Trøndelag. Vi ved Trøndelags Europakontor og våre medlemmer som Nord Universitet, Trøndelag fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Namdalsregionen og Inn-trøndelags regionråd forbereder oss på å bistå. Vi er igang med å etablere relasjoner til nettverk av aktører i Europa, slik at den europeiske kunnskapingen og innovasjonskraften også kan fremme sørsamiske interesser. 

Oppløftende engasjement 

Et engasjementet for minoritetsspråk og kultur, med over en million europeere i ryggen fra alle EUs medlemsland, er oppløftende! Minority SafePack Initiativet sitt krav om språklig og kulturelt mangfold i Europa har satt dagsorden i EU. I dette kan det ligge muligheter for pågående satsinger for å revitalisere sørsamisk språk og kultur. Vi ved Trøndelags Europakontor vil følge med på det som skjer, og er klare til å bistå ved eventuelle ønsker om å ta del i den europeiske satsingen.

Denne kronikken ble først publisert 6. februar av avisa Nidaros., i forbindelse med samenes nasjonaldag 2021. Kronikken er skrevet av Heidi Fossland, daglig leder ved Trøndelags Europakontor og Egil Swan Heistad, praktikant ved Trøndelags Europakontor.