Slik gikk EU-valget 2024

Verdens nest største demokratiske valg er gjennomført. 6. – 9. juni var det valg til Europaparlamentet, hvor totalt 720 representanter fra 27 forskjellige land skulle velges inn. Nå er resultatene klare.

Europaparlamentet er en av EUs to lovgivende organer og består av medlemslandenes partier fordelt i partigrupperinger. Hvert femte år er det valg og i år var det 720 representanter som skulles velges (mot 751 ved forrige valg.) Valget organiseres nasjonalt i hvert enkelt medlemsland, og når det er ferdig vil de vinnende kandidatene fordele seg i de syv ulike partigruppene basert på ideologi og politikk. Det er denne prosessen som starter nå og som vil pågå fram til Parlamentet samles 16. juli. Først da vil vi se den endelige fordelingen av representanter i de ulike partigruppene.

Les mer om de ulike partigruppene her.

 

Valget slik det ser ut nå (12. juni 2024)

 

Illustrasjon: European Parliament

Betraktninger rundt resultatet

I forkant av valget var det ventet at EPP (European People’s Party), det norske Høyres søsterparti, skulle vinne – og det gjorde de. Det som skiller dette valget fra tidligere valg, er det fryktede skiftet i velgernes atferd. Tøffere økonomiske tider, misnøye med innvandring og integreringspolitikk, energikrise og internasjonal spenning, for å nevne noe, har gjort at velgerne har trukket seg mer ut på fløyene. Ytre høyre har som ventet gått frem, men det er ennå usikkert om blokken har gjort et brakvalg. Likedan gikk ytre venstre godt kraftig frem. Hvor styrket disse to blokkene blir gjenstår å se, da særlig ytre høyre er en heterogen gruppe som ikke nødvendigvis er enige i alle spørsmål (i oversikten over består disse av partigruppene ECR, ID og Non-attached Members).

Til tross for greie tall for de rødgrønne i spesielt Danmark og til dels Sverige, er de grønne og sosialdemokratene valgets største tapere (Greens/EFA og S&D). Dette er dramatisk for arbeiderpartister i hele Europa, da det viser at deres blokk ser ut til å bli stadig mer upopulær.

Selv om ekstreme krefter får stadig mer oppslutning på fløyene av europeisk politikk havner fortsatt mesteparten av makten i sentrum hos partigruppene Renew og EPP. Førstnevnte havner i en slags kongemaker-rolle, et fenomen vi kan kjenne igjen fra norsk politikk og som innebærer at de kan bli tungen på vektskålen til å avgjøre hvem som blir EU-kommisjonens president.

Styrken som finnes i sentrum-høyre er viktig for EU – og for Norge. Kreftene på fløyene i det europeiske valget er mer orientert mot suverenitet og mindre makt til EU-kommisjonen. Dette er ikke Norge og verden tjent med, da vi trenger et samlet og visjonært EU for å løse utfordringene, spesielt innen klima og sikkerhet, som vi nå står ovenfor.

Mer informasjon om valget

Her finner du oppdaterte valgresultater.

Lytt til denne podkastepisoden hvor Energi & Klima – korrespondent Alf Ole Ask forteller om valget.

Les mer om EU-valget i på sidene til Politico.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Spennende nyheter rett i innboksen