Bør kjernekraft være en del av fremtidens energimiks?

Foto: Pixabay

EU-kommisjonen har uttalt at energimiksen i Europa må se annerledes ut innen 2030, og at særlig utslippet av klimaskadelige gasser må drastisk ned. Vi trenger energi som sørger for en sikker tilgang, stabile priser og som er tilgjengelig for forbrukerne. Kan kjernekraft være vår nye energikilde? Dette var temaet på et seminar i Brussel 14. september.

Diskusjonen rundt bruk av kjernekraft har fått en gjenvunnet relevans hovedsakelig som en følge av to ting: EUs planlagte energiunion, og satsningen mot å redusere utslippet av karbondioksid. I EUs mål for 2030 oppmuntres det blant annet til investering i teknologi for å redusere karbonutslipp. EUs kommende energiunion har som målsetting å sikre at Europa har tilgang på sikker, rimelig og klimavennlig energi. Spørsmålet er om kjernekraft kan være en del av den fremtidige energimiksen.

Et splittet Europa
Holdningene til kjernekraft varierer blant de europeiske statene. I Tyskland fikk man skrekken etter ulykken i Fukushima i Japan i 2011, der en tsunami førte til store skader og radioaktive utslipp fra et atomkraftverk, og tyskerne bestemte seg derfor raskt for å fase ut all kjernekraft innen 2022. I Storbritannia satser man mot kjernekraft med mål om å bygge 19 nye atomkraftverk innen 2025. I Frankrike kommer hele 75 prosent av elektrisiteten fra kjernekraft, men landet har et mål om å redusere andelen til 50 prosent innen 2025. Frankrike har også vært svært innovativ når det gjelder kjernekraft-teknologi.

Rundt 40 prosent av Sveriges elektrisitet kommer fra kjernekraft, men den svenske regjeringen har subsidiert energi fra fornybare ressurser, som kan tyde på en satsning mot fornybare ressurser fremfor kjernekraft. Nabolandet Finland har derimot som mål at 60 prosent av energiforsyningen skal komme fra kjernekraft innen 2025, og planlegger derfor å bygge en ny reaktor. Den norske regjeringen satser på fornybar energi og klimaeffektivisering i 2030-målene, og i Norge finnes det ingen kjernekraftverk. Her kommer i stedet hele 99 prosent av strømproduksjonen fra vannkraftverk, ifølge Statkraft.

Debatten om fremtidens energiressurser er å anse som en skjønnhetskonkurranse, der alle prøver å vise frem sitt beste og man har bestemt at det bare kan være én vinner – sa Diederik Peereboom på seminaret, som var arrangert av tankesmien European Policy Centre (EPC). Han var invitert grunnet sin lange fartstid i energibransjen. Peereboom jobber som leder for energiteamet til kommunikasjonsbyrået Burson Marsteller i Brussel, og han har tidligere vært rådgiver for den internasjonale foreningen for olje og gass, samt politisk rådgiver om klima og energi for Europaparlamentet. Peereboom mener man bør ha en variert energimiks, der strømmen kommer fra ulike kilder og teknologier, han konkluderte med at kjernekraft definitivt bør ha en rolle i den fremtidige energimiksen.

Hvorfor kjernekraft?
I følge Peereboom er kjernekraft en stabil og pålitelig form for energiforsyning. Etter at produksjonen er blitt etablert, vil det være en rimelig kilde til elektrisitet, uten store prissvingninger, sa Peereboom. Energi fra kjernekraft vil også bidra til lavere CO2-utslipp fordi atomkraftverk i likhet med fornybare energikilder som vind-, sol- og vannkraft ikke slipper ut noe CO2 i det hele tatt, sa Peereboom.

–  Kjernekraft gir oss konsumenter det vi trenger og ønsker, nemlig elektrisitet til en stabil og fornuftig pris, elektrisitet som er tilgjengelig når vi ønsker det, og ikke minst en sikker energikilde som gir økt kontroll. Dermed er det ikke så mye som må endres ovenfor oss konsumenter, sa Peereboom.  

Hva må til for at kjernekraft blir vår nye energiressurs?
For at kjernekraft skal bli en del av den fremtidige energimiksen, er det tre ting industrien må gjøre, sa Peereboom. For det første må industrien lage et konkret kommersielt tilbud om hvordan kjernekraft kan bidra i energimiksen. For det andre trenger industrien et godt regulatorisk rammeverk som skal bestemmes av politikerne. Derfor må industrien samle seg og gi informasjon til politikerne slik at de kan ta informerte beslutninger.

Til slutt må industrien jobbe med å styrke sin troverdighet, og da særlig når det gjelder å få mannen i gata til å se på kjernekraft som en trygg og sikker energikilde. Peereboom mener at dette ikke blir gjort på en overbevisende måte på nåværende tidspunkt.

Bør vi bruke kjernekraft? 
Den tyske politikeren Kathrin Glastra, som representerer partiet De grønne i Europaparlamentet, mener at vi både kan og bør klare oss uten kjernekraft i fremtidens energimiks. Glastra var tidligere direktør for tenketanken Heinrich Böll, som jobber for å fremme grønne løsninger. Hun viser til flere ulemper ved bruk av kjernekraft, blant annet det faktum at man aldri kan slå av kjernekraftreaktorer. Slike reaktorer vil alltid måtte stå på minst 25 prosent, noe som gjør dem mindre fleksible enn for eksempel fornybare ressurser. Glastra viste også til at fornybare energiressurser slår kjernekraft på pris, og har lavere produksjonskostnader enn kjernekraftverk.

Er kjernekraftverk trygge nok?
Glastra viste til at man må investere mye i reaktorene for å kunne sørge for at de ikke utgjør noen fare for omgivelsene rundt, og selv om de har en levetid på 60 år, så må man jobbe kontinuerlig for å sikre dem. Et annet problem er at disse reaktorene kan bli mål for terrorister og dermed utgjøre en sikkerhetstrussel. Det er også en fare for at det kan skje uhell eller ulykker som kan føre til radioaktiv stråling, og slik utgjør installasjonene i seg selv en sikkerhetstrussel.

Flere kostnader man må regne med
 I tillegg til at man må investere penger i reaktorene, må man også finne ut hva man skal gjøre med avfallet fra dem. Glastra mente at dette er kostnader som ikke er medregnet og som vil føre til økte priser for konsumentene. Hun poengterte også at man lenge har investert penger i teknologi beregnet for kjernekraft, og at man kan stille spørsmål ved om man skal fortsette å investere i gammel teknologi som ikke går fremover. Glastra mente at man heller bør satse på fornybare ressurser som kan gi de samme gevinstene som kjernekraft – altså ingen klimaskadelige CO2-utslipp – og som vil gi teknologisk fremgang.

Foto: Maiken Lund