Brexit sett fra Skottland, Wales og Nord-Irland

Foto: Pixabay

Manglende påvirkning og frykt for å måtte forlate EU uten noen avtale er hovedbekymringer for Skottland, Wales og Nord-Irland i de pågående brexit-forhandlingene. Dette kom frem under en konferanse arrangert av tankesmien European Policy Center (EPC) i Brussel 17. oktober. 

Utviklingen i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om sistnevntes utmelding fra unionen går svært sakte, ifølge EPC-leder Fabian Zuleeg. Han påpekte at EU og Storbritannia fortsatt står fast når det gjelder spørsmål rundt budsjett og hvor mye Storbritannia må betale for å melde seg ut, rettighetene til briter som bor i EU og EU-borgere som bor i Storbritannia, og grensen mellom Irland og Nord-Irland og hvordan denne skal kontrolleres.

Zuleeg poengterte at det er problematisk at man enda ikke har begynt å diskutere de langsiktige utfordringene med brexit, ettersom man kun har to år på å fullføre forhandlingene. Dermed kan det hende at man rett og slett går tom for tid, og at britene må forlate EU uten noen avtale.

Det finnes ikke ett Storbritannia
Storbritannia hverken er eller har vært én enkelt enhet, men består av fire områder – Wales, Scotland, Nord-Irland og England – og dette kompliserer utmeldingsprosessen, sa Michael Russell, som representerer Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) og er minister med ansvar for brexit-forhandlingene i den skotske regjeringen. Russell stilte derfor spørsmål rundt den britiske statsministeren Theresa Mays utsagn om at Storbritannia skal forlate EU som en samlet enhet. Han understrekte at Skottland stemte for å forbli i EU, og at deres regjering nå jobber for å få til en EU-tilknytning som i størst mulig grad tilsvarer et medlemskap.

Russell sa at han ikke tror en britisk løsrivelse fra EU uten noen formell avtale vil være fordelaktig, hverken for britene selv eller for EU.

Mangelfull konsultasjon
Russell hevdet at manglende konsultasjon har vært en karakteristikk ved prosessene rundt brexit. Eksempelvis er det ikke lagt til rette for gjennomgangen av EU-lovverket i det skotske systemet, som skiller seg vesentlig fra det engelske og har behov for egne tilpassinger. Videre frykter han en økende maktsentralisering til London, mens det i kampanjen for å forlate brexit ble argumentert for det motsatte – nemlig økt styring til distriktene. Til tross for manglende konsultasjon, mener Russell det er viktig å ha en god dialog under brexit-forhandlingene.

– Uten dialog vil vi få en katastrofal brexit, sa han.

Frykter for skotsk næringsliv
Ifølge Russell har det vært lite debatt i Storbritannia om fordelene ved å være en del av EUs indre marked. For Skottland sin del kan en utmelding fra det indre markedet medføre at det vil bli mangel på arbeidskraft innen områder som jordbruk, fiskeri og helse, som også er sektorer som er avhengige av økonomisk støtte fra EU.

Eksempelvis er slaktere en yrkesgruppe som i stor grad har bestått av arbeidsinnvandrere fra EU, og hvis vi ikke sørger for at EU-borgere kan fortsette å jobbe som slaktere i Skottland, blir det kun vegetarisk haggis i Skottland, spøkte Russell.

Han avsluttet dog på en dystrere tone, med å påpeke at brexit vil medføre at en rekke selskaper vil trekke seg ut fra Skottland, og sa at han tror brexit vil få en negativ innvirkning på skotsk næringsliv.

Waliserne – samlet for Europa
Den walisiske kabinettsekretæren Mark Drakeford fortalte at regjeringen i Wales har forsøkt å jobbe i tett kontakt med den britiske regjeringen. Dette i tro om at de vil bli hørt i saker som har stor påvirkning, og som er av fundamental interesse for waliserne. Drakeford understreket at til forskjell fra skottene, har waliserne hatt en fragmentert historisk utvikling, og at for dem har utsiktene til å få en sterkere stemme i Europa vært et samlende moment.

Wales’ fremtid er best sikret med et EU medlemskap, mener Drakeford, som viste til solidariteten som ligger til grunne for det europeiske samarbeidet. Wales har også hatt et europeisk samarbeid i nesten 20 år, og han var tydelig skuffet over at regjeringen ikke klarte å overbevise befolkningen om dette.

Essensielt å få til en avtale med EU
I likhet med det skotske parlamentet, forsøker også waliserne å få sin stemme hørt og de frykter også at britene vil komme til å forlate EU uten noen form for avtale.

– Det er bekymringsverdig at man ikke har kommet lenger i forhandlingene, og man må nå begynne å se på overgangsordningene. Det er rett og slett umulig å få til en avtale med kun to års forhandlinger, sa Drakeford.

Den walisiske regjeringen mener at deltakelse i det indre markedet er essensielt, og Drakeford sa derfor at han er skuffet over at EFTA-medlemskap har blitt avist som et alternativ.

– Fokuset fremover må være å videreføre muligheten til å delta i EU-programmer som Horisont 2020 og Erasmus+, da disse programmene har gjort det mulig å utvikle Wales som region, sa Drakeford. Han mener at slike programmer er viktige også for å ivareta og utvikle et godt forhold til Europa.

Vanskelig å avgjøre grense
For Nord-Irland er den mest pressende problemstillingen etter brexit, hvordan man skal håndtere grensen mellom Nord-Irland og Irland, sa irske Cathy Gormley-Heenan. Hun er visekansler ved Ulster University og professor i statsvitenskap.

Her er spørsmålet om det skal etableres en fysisk grense, og hvordan man eventuelt skal bevokte og kontrollere denne. En utfordring med dette er at veinettet mellom Irland og Nord-Irland er bygget opp på en slik måte at man må krysse grensen flere ganger på én og samme strekning. Dette bidrar til å forsterke problemet med å finne en god løsning, særlig hvis løsningen går mot en streng fysisk grense.

Grensen skaper identitetskrise 
Gormley-Heenan mener at problemstillingen rundt grensesettingen reiser spørsmål rundt identitetstilhørighet. Nemlig om man er mest irsk eller mest britisk, eller om man er begge deler like mye. Hun snakket videre om at Irland er det EU-landet som vil bli mest påvirket av brexit, og at Nord-Irland er den delen av Storbritannia som vil bli mest berørt.

Gormley-Heenan fortalte at den nordirske regjeringen ønsker et godt samarbeid med den irske regjeringen og at det var medlemskapet i EU som dannet rammene for det nåværende samarbeidet mellom Irland og Storbritannia, som kom i stand i løpet av 1990-tallet. Ifølge Gormley-Heenan er de politiske partiene i Nord-Irland enige om at de ønsker en friksjonsfri grense, som skal ha færrest mulig hindringer. Derimot er det liten enighet om hvordan dette bør løses, og at mens enkelte partier ønsker at Nord-Irland skal inngå en separat avtale om å delta i det indre marked, ønsker andre å gjøre som resten av Storbritannia.

Etterspør innflytelse
I likhet med Russell og Drakeford etterspurte også Gormley-Heenan større påvirkningsmuligheter for Nord-Irland, og hun påpekte at heller ikke Nord-Irland stemte for å forlate EU.

– Hvem snakker på vegne av Nord-Irland? Det er ingen i forhandlingene som snakker Nord-Irland sin sak, og ingen som hører på det nordirske perspektivet, sa Gormley-Heenan.

Hun sa også at Nord-Irland mangler innflytelse i London, der de for tiden jobber med en utredning rundt den fremtidige irske grensen. Hun påpekte at det både er positive og negative konsekvenser ved at utredningen gir slingringsmonn for fremtidige justeringer.

– Det er positivt at man har muligheten til å være fleksibel, men for øvrig må man også passe på at dette ikke medfører usammenhengende løsninger som leder til forvirring sa hun.

Gormley-Heenan avsluttet med å stille spørsmål ved Theresa Mays utsagn om at man vet hvordan fremtidige relasjoner med EU vil bli på dette området.