Elvestuen: – Norge vil redusere mengden plast i havet

Norge støtter EUs plaststrategi og vil jobbe for å øke andelen plast som blir resirkulert og gjenbrukt, tillegg til å redusere bruken av mikroplast, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen på et arrangement i Brussel 5. mars.

– Mer enn 80 prosent av alt plastavfall i Norge blir enten resirkulert eller brukt til energi. Dette er et relativt høyt tall, men det er likevel fullt mulig å nå et enda høyere nivå. Dette er noe Norge er innstilt på å klare, sa Elvestuen på arrangementet, som ble arrangert av tankesmien European Policy Centre (EPC) og fant sted på Norges Hus.

– Plasten som havner i havet og ellers i naturen er ikke bare en trussel mot miljø, mennesker og kystsamfunn, men all plast som ikke gjenbrukes er også bortkastede ressurser, sa han.

– Vi må både rydde havet for plastavfall, forbedre systemene for avfallshåndtering, øke resirkuleringen, redusere bruken av plast og investere i forskning på alternative materialer og nedbrytbar plast, la Elvestuen til.

Jobber sammen med EU

Klima- og miljøministeren understreket at Norge støtter EUs nye plaststrategi, som ble offentliggjort i januar, og at Norge vil følge opp og bidra til strategien. Norge er særlig opptatt av å begrense omfanget av mikroplast, plastemballasje og plastprodukter som kun brukes en gang, sa han, da disse plasttypene ofte havner i havet. I tillegg arbeides det for å få på plass en industriavtale for å redusere matavfall.

Elevstuen tok også opp noen særnorske utfordringer: Hvordan øke resirkulering og gjenbruk av tekstiler og hvordan begrense omfanget av mikroplast fra bildekk og kunstgressbaner. Til slutt påpekte han at man ønsker å se en økning i EØS-prosjekter som tar for seg denne problematikken.

Kunstgressutfordringer

Til stede var også Thomas Hartnik fra Miljødirektoratet. Han forklarte at omtrent halvparten av mikroplast på land kommer fra kunstgress og bildekk. I tillegg kommer mye fra tekstiler. Hvert år forsvinner mer enn 1.500 tonn gummigranulat fra norske kunstgressbaner.

Hartnik la vekt på til tross for at gummigranulat er skadelig for miljøet, er det per i dag ikke aktuelt med et forbud, fordi det for tiden ikke finnes noen gode alternativer på markedet for å lage kunstgress uten slike. Samtidig luftet han muligheten for å gi norske kommuner mandat til å bøtelegge forurensere, siden det er kommunene som er ansvarlige for lekkasjer og oppsamling av gummigranulat.

Ønsker innovasjon

Hugo-Maria Schally fra EU-kommisjonens generaldirektorat for miljø (DG Environment) redegjorde deretter for EUs arbeid med å fremme en sirkulær økonomi. Han fortalte at EUs strategier for avfall og plast har to overordnede ambisjoner: Både å ta bedre vare på miljøet og å styrke EUs konkurranseevne.

Særlig når det kommer til plast finnes det mange muligheter for å kombinere disse ambisjonene. Det er både nødvendig å redusere bruken av plast og bruke plast smartere, samtidig som at plast i mange tilfeller må byttes ut med alternative materialer – noe som gir nye muligheter for innovative løsninger i næringslivet.

For å klare å øke resirkuleringen av plast mener Schally at forbrukere må gis økonomiske og miljøvennlige insentiver for å resirkulere. I tillegg må plast-produkter designes og produseres på en måte som gjør de enkle å resirkulere.

EU vurderer forbud mot mikroplast

Også Schally fokuserte mye på mikroplast, og forklarte at mikroplast i dag har to bruksområder. Vi finner mikroplast i kosmetikk og vaskemidler, som lett havner i havet. For slike produkter vurderer EU å etablere forbud mot bruk av mikroplast.

I tillegg brukes mikroplast i tekstiler og bildekk. For disse produktene kan det være nødvendig å bruke mikroplast, og det vil være mer hensiktsmessig å gå i dialog med industrien for å begrense omfanget av mikroplast i stedet for å etablere et forbud. Schally la vekt på at for eksempel tekstilsektoren erkjenner at de forurenser mye og ønsker selv å gjøre endringer. Han poengterte at produsenter av engangsprodukter av plast også er ansvarlige for sine produkters skadevirkninger.

Mye europeisk plast i havet

Emma Priestland fra organisasjonen «Seas at risk» pekte på den globale effekten av Europas plastutfordringer. Hun fortalte at «Seas at risk» har utfordret en generell oppfatning om at over halvparten av plasten i havet stammer fra asiatiske land, ved å gjøre en studie av plastavfallet de har funnet på ulike strender i flere deler av verden. Der fant de at en stor del av plasten faktisk kom fra europeiske selskaper som opererer i Asia. Hun pekte på plastemballasje som et særlig stort problem, da man ser at vi mye av emballasjen havner i havet. I tillegg fraktes store deler av Europas avfall til Asia. Priestland understreket at vi derfor trenger mer data på hvor plastavfall kommer fra for å klare å sette i verk gode tiltak.

Schally fra EU-kommisjonen la vekt på at reduksjon av plastavfall og bedre avfallshåndtering blir en stadig viktigere del av EUs utenriksrelasjoner. Han kunne nevne at EU og Kina for eksempel ser på mulighetene for å samordne regulering av produktdesign for å gjøre produkter enklere å resirkulere. I tillegg vil fokus på resirkulering, gjenbruk og forbedrete avfallssystemer bli en viktig del av EUs naboskapsprogrammer.