En klimabølge skyller over Europa

Den Europeiske Unions Europeiske Grønne Avtale har ambisjon om å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. For at dette skal bli en realitet må EU sette inn en rekke virkemidler, og det er avgjørende at alle blir med på omstillingen. Hva innebærer egentlig det, og hva har det å si for Norge og Trøndelag?

Brussel har siden før jul stått på hodet, etter at EUs nye kommisjonspresident Ursula von der Leyen lanserte den Europeiske Grønne Avtalen. Vi begynner allerede å se konturene av endringer vi kan forvente oss fremover. Det er annonsert et nytt klimaregelverk, et klimafond bygges opp, den første milliarden euro allerede varslet innen forskning- og innovasjon for klimaløsninger og det jobbes med en klimapakt som fokuserer på inkludering og samarbeid med innbyggerne om klimatiltak.

Konsekvenser for norsk næringsliv

Seniorrådgiver ved NHOs Brusselkontor, Andreas Engen Willersrud, drar frem at Norge er en nasjon som kan dra nytte av og kommer godt ut av den Europeiske Grønne Avtalen. – Norsk næringsliv har alle forutsetninger for å lykkes i den fremtiden Europakommisjonen nå tegner opp. På den ene siden er vi en ressursnasjon som kan levere substansielle mengder av de ressursene EU trenger for å nå målene sine – være det seg utslippsfri vannkraft, naturgass, lavutslippsindustriprodukter eller malmer og mineraler som er avgjørende byggesteiner i for eksempel solcellepaneler og vindturbiner. På den andre siden er vi også en teknologi- og kunnskapsnasjon. Mange av løsningene som trengs for å omstille oss og Europa fremover mot 2050 vil utvikles ved å ta i bruk teknologi fra prosessindustrien, kraftbransjen og olje- og gassnæringen for å skape nye grønne og produktive arbeidsplasser. 

Norge er pådriver for høyere klimamål 

Norges regjering vedtok forrige uke å forsterke landets klimamål under Parisavtalen, ved å øke fra 40 til 50 prosent utslippskutt innen 2030. Fra før av har Norge inngått en klimaavtale med EU om å samarbeide med EU med like vilkår som medlemslandene om utslippskutt fram mot 2030 – med mål om minst 40 prosent reduksjon. Norge er også med i EUs kvotesystem for bedrifter, som setter et tak på utslipp, i tillegg skal også samarbeide med EU om utslippskutt fra transport, oppvarming av bygg, jordbruk, avfall og andre utslipp utenfor kvotesystemet. Norge, med sine økte klimamål under Parisavtalen, ber nå EU om også å heve sin ambisjoner til 50 prosent. I tillegg arbeider den norske regjeringen med å påvirke EU til å øke sitt mål til 55 prosent utslippskutt. 

Nytt klimaregelverk ventes

Den Europeiske Grønne Avtalen fortsetter ambisjonene fra EUs nåværende lovgivning og satser enda høyere. Allerede i mars er det signalisert at vi kan forvente rammene for de første nye klimalovene. Politikkområdene inkluderer ren energi, bærekraftig industri, bygging og renovering, bærekraftig mobilitet, biodiversitet, fra jord til bord (from farm to fork), og eliminering av forurensning. 

Et rettferdig klimafond for omstillingen etableres

Den sosiale dimensjonen bak avtalen er tydelig. Skal den Europeiske Grønne Avtalen bli en suksess må det være en rettferdig omstilling for alle involverte. Det er lansert et rettferdig omstillingsfond som antydes å få en størrelse på 100 milliarder euro. Dette fondet er tiltenkt å minske effektene som kan komme som et resultat av det grønne skiftet. Klimavennlig investeringer i områder som er avhengige av karbon skal sikre en inkluderende omstilling. Her skal det også være en finansieringsmekanisme, Just Transition Mechanism, som skal skal sørge for at EU får en rettferdig og inkluderende omstilling. I tillegg til dette kommer finansiering fra medlemslandene. 

For å sikre utvikling av nye løsninger satses det også på innovasjon og forskning, og den første milliarden euro vil i vår øremerkes den grønne omstillingen gjennom nye utlysninger i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram- Horisont. 

En klimapakt

I mars er det òg forventet høringer om en klimapakt som hele EU vil stille seg bak, som skal fokusere på inkludering og samarbeid med innbyggerne om klimatiltak. Pakten skal bringe et mangfold av innbyggere sammen med myndigheter på alle forvaltningsnivå, i tillegg til sivilsamfunn og industri i tett samarbeid med EU sine institusjoner og høringsinstanser. Med dette vil EU lede internasjonale forhandlinger frem mot klimatoppmøtet, COP26, som finner sted i Glasgow i november.