EU ønsker å øke budsjettet til tross for brexit

Til tross for at EU snart får et medlemsland mindre med Storbritannias utmelding neste år, ønsker EU-kommisjonen å øke unionens pengebruk i perioden 2021-2027, viser forslaget til nytt langtidsbudsjett som ble lagt frem 2. mai.

EU-kommisjonens forslag til budsjett er på totalt 1279 milliarder euro (når man tar hensyn til en forventet årlig inflasjon på rundt 2 prosent), noe som tilsvarer 1,11 prosent av EUs bruttonasjonalinntekt (BNI). Til sammenlikning er det gjeldende budsjettet for perioden 2014 til 2020 på totalt 1087,1 milliarder euro, hvilket tilsvarer 1,03 prosent av EUs BNI.

Kommisjonen uttrykker ambisjon om å lage et mer tydelig og transparent rammeverk for EUs pengebruk, som skal være nærmere knyttet til EUs politiske prioriteringer. Som en følge av dette vil antallet programmer bli redusert fra 58 til 37 for å kunne effektivisere og samle ulike økonomiske instrumenter og redusere administrasjonskostnader.

Kommisjonens prioriteringer
For å takle nye utfordringer foreslår kommisjonen at EU investerer mer på følgende områder:    

  • Nidoble investeringene til digital endring og nettverk (til 12 milliarder euro)
  • Doble investeringer til EUs programmer for unge. Blant annet foreslås det å øke bevilgingene til ERASMUS+ slik at den totale summen blir 30 milliarder euro (fra 14,5 milliarder i nåværende budsjettperiode). I tillegg vil 700 millioner euro gå til subsidiering av Interrail-reiser for unge.
  • Nesten tredoble andelen som går til ytre grensekontroll, migrasjon og asyl – opp til 33 milliarder euro fra 13 milliarder i nåværende budsjettperiode. Dette vil kunne finansiere 10.000 nye grensevakter.
  • Øke investeringene til forskning og innovasjon med 50 prosent. Blant annet foreslås det å sette til side 100 milliarder euro til programmer som Horizon Europe (etterfølgeren til Horizon2020, EUs forsknings- og innovasjonsprogram) og Euratom (den europeiske foreningen for atomenergi).
  • Øke investeringene innen sikkerhet med 40 prosent (opp til 4,8 milliarder euro). I tillegg foreslås det å opprette et forsvarsfond på 13 milliarder euro for å komplementere nasjonale forsvarsbudsjetter på områder som forskning og kapasitetsutvikling.
  • Styrke finansiering til EUs utenrikspolitikk med en økning på 26 prosent til 120 milliarder euro, samt etablere et ekstra reservefond som kan benyttes i krisesituasjoner, først og fremst når det gjelder migrasjon.

Hvordan skal økte utgifter i budsjettet dekkes inn?
Økningen i budsjettforslaget er ikke uproblematisk. Storbritannias avskjed fra EU vil gi rundt 13 milliarder euro årlig mindre å rutte med, og et sentralt spørsmål har vært hvordan EU skal klare å dekke over dette hullet i budsjettet. En del av løsningen som kommisjonen foreslår er å innføre reformer og introdusere kutt på omtrent fem prosent i både EUs felles landbrukspolitikk og i samhørighetspolitikken (regionale fond). Disse er de to største enkeltpostene i det gjeldende budsjettet, og utgjør i dag rundt 70 prosent av EUs totale utgifter.

I tillegg foreslår kommisjonen flere nyvinninger når det gjelder å skaffe EU økte inntekter. Kommisjonen foreslår å etablere en «kurv» av egne ressurser som vil bestå av inntekter fra kvotehandelssystemet, en ny felles selskapsskatt og nasjonale overføringer kalkulert ut ifra mengden ikke-resirkulert plast som oppstår i medlemsstatene.

Til slutt vil det meste likevel falle ned på medlemsstatenes vilje til å betale inn større beløp til EUs felles pott. Enkelte land som Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike, har vært tydelige på at en økning i medlemsavgiften er uaktuelt. Andre land, som Frankrike og Tyskland, har i utgangspunktet stilt seg positive til å øke sine innbetalinger, men etter at kommisjonens forslag til et større budsjett ble offentliggjort, har også disse landene stilt seg kritisk til de økte utgiftene.

Kobling mellom budsjettet og respekt for rettsstatens uavhengighet
Som del av kommisjonens forsøk på å knytte budsjett til EUs overhengende politiske prioriteringer foreslås også en annen type nyvinning, nemlig at EU-midler skal knyttes til en rule of law-ordning. Kommisjonen kommer med forslag om å kutte, utsette eller opphøre utbetaling av EU-midler til medlemsland som ikke respekterer rettsstatens uavhengighet av politisk innflytelse – uten å få godkjenning fra myndighetene som bli påvirket av dette.

Offisielt ønsker man å gjøre dette for å beskytte pengene til EUs skattebetalere fra å forsvinne til korrupsjon. Like fullt kommer nok også forslaget fra et ønske om å presse land som Polen og Ungarn, som har mottatt sterk kritikk fra Brussel om svekket demokratisk utvikling, i tillegg til å fungere som et signal til andre land som ønsker å følge deres eksempel.

Hvorfor er budsjettet viktig for Norge?
EUs langtidsbudsjett har både direkte og indirekte virkning på Norges samarbeid med EU. Indirekte gjør samarbeidet på sentrale områder som utdanning og innovasjon, energi og klima, samt sikkerhet og migrasjon at EUs økonomiske prioriteringer på disse områdene påvirker Norge.

Budsjettet har også en direkte påvirkning på Norge da det legger de økonomiske rammene for EU-programmer som Norge deltar i, som EUs forsknings- og innovasjonsprogram for perioden 2021-2027, Horizon Europe, og utdannings- og mobilitetprogrammet Erasmus+. Det er foreslått store økninger i budsjettet til begge programmene, selv om flere forskningsmiljøer har uttrykt at særlig bevilgningene til Horizon Europe bør bli enda større.

Veien videre
Budsjettet er langt fra ferdigstilt etter at kommisjonen har lansert sitt forslag. Videre må det stemmes over i parlamentet og den endelige avtalen vil måtte vedtas enstemmig av alle medlemslandene. Forhandlingene med medlemslandene er forventet å bli en vanskelig og tidkrevende prosess. I forrige omgang tok dette 20 måneder og gangen før der 22 måneder. EU-kommisjonen ønsker å ha budsjettet klart innen parlamentsvalget i 2019, men mange tviler på at dette vil være mulig.

Les mer om budsjettforslaget her og her.

Mer informasjon

  • EUs «Multiannual Financial Framework» (også kalt MFF) er EUs langtidsbudsjett legger føringer på unionens utgifter for syv år av gangen.
  • Som følge av denne lange budsjettperioden skiller budsjettet seg fra nasjonale budsjetter ved nærmest å være et rent «investeringsbudsjett». Det kan derfor spille en sentral rolle når det kommer til å forbedre Europas konkurranseevne og sikre en bærekraftig utvikling.
  • På tross av stor politisk betydning og at budsjettforhandlingene får mye oppmerksomhet er EUs budsjett relativt lite i størrelse og utgjør normalt omkring én prosent av Europas BNP. Ser man på utviklingen i budsjettets størrelse i forhold til den stadig mer omfattende europeiske integrasjonen skulle budsjettet i dag vært større.
  • Budsjettets struktur har holdt seg relativt stabilt som følge av et teknokratisk og byråkratisk forvaltningssystem som reagerer sakte på endring og nye utfordringer. Dette betyr at et nytt budsjett ikke vil bety revolusjonerende endringer, men være en videreføring av den tidligere strukturen – men med enkelte modifikasjoner. Det er derfor andelen som går til EUs felles landbrukspolitikk og den såkalte samhørighetspolitikken har ligget på det samme nivået, omtrent 70 prosent av utgiftene, budsjett etter budsjett.
  • Underveis i budsjettperioden finnes muligheter for å endre på størrelsen til ulike utgiftsposter etter en evaluering av budsjett