EØS-midlene og Norway Grants

Som en følge av medlemskapet i EØS-avtalen bidrar Island, Liechtenstein og Norge med midler for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området. Midlene går til de 15 mest vanskeligstilte landene i EU: Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kyprus, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Fordelingen av midler varierer fra land til land avhengig av folketall og BNP per innbygger, og dermed er Polen, Romania og Ungarn de største mottakerlandene av EØS-midler.

 

 

 

 

 

 

 

 

Avtaleperioden 2014-2021
Den aktuelle avtaleperioden for EØS-midler (2014-2021) har en totalpott på omtrent 2,8 milliarder euro. Norge står for nær 97 prosent av dette bidraget; nærmere 24 milliarder norske kroner, mens Island og Liechtenstein står for det resterende bidraget.

Finansieringen fra Norge er todelt, og består av bidrag til EØS-midlene (EEA Grants), hvor Norge bidrar sammen med Island og Liechtenstein, samt Norway Grants, hvor kun Norge bidra med midler. I sistnevnte kan mottakerlandene dermed kun søke om midler i samarbeid med norske partnere.

Prioriteringene for perioden 2014-2021 reflekterer EUs prioriteringer og intensjon om å finne gode løsninger på utfordringene som Europa står ovenfor:

  • Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne
  • Sosial inkludering, ungdomsledighet og fattigdomsreduksjon
  • Miljø, energi, klimaendringer og lavutslippsøkonomi
  • Kultur, sivilsamfunn, godt styresett og fundamentale rettigheter
  • Justis- og innenrikssaker

Søkeprosessen og partnerskap
Det er programoperatører i mottakerlandene som lyser ut prosjektutlysninger innenfor de gitte programområdene. I giverlandene vil donorprogrampartnere (som er offentlige enheter) informere potensielle prosjektpartnere. I Norge er eksempler på slike donorprogrampartnere Kulturrådet, Innovasjon Norge, KS, Domstoladministrasjonen og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Deretter er det opp til prosjektansvarlige i mottakerlandene å søke til sin respektive programoperatør om midler. Polen, som største mottakerland, deltar i omtrent ett av tre prosjektpartnerskap.

I tillegg til programmer og prosjektstøtte er deler av midlene øremerket bilateralt samarbeid og bilaterale aktiviteter mellom Island, Liechtenstein og Norge og hvert av de 15 mottakerlandene, med hensikt å sikre mer strategiske, dyptgående og bærekraftige samarbeid. Gjennom disse bilaterale midlene kan også norske aktører som ikke er offentlige enheter dra nytte av ordningene, ved å inngå ulike former for bilateralt samarbeid med partnere i mottakerlandene. Eksempler på slike aktører er norske frivillige organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige etater, kommuner, fylkeskommuner, kulturinstitusjoner og kunstnere.

I tillegg til det «tradisjonelle» EØS-fondet (EØS-midlene og Norway Grants), finnes det også to mer spesifikke fond: fondet for å bekjempe ungdomsledighet og fondet for regionalt samarbeid. For disse er giverlandenes rolle noe annerledes enn for de vanlige programmene under EØS-midlene. For eksempel finnes ingen egne bilaterale midler, og i stedet går alle midlene til prosjektene.

Ungdomsledighetsfondet
Målgruppen her er arbeidsledig ungdom i mottakerlandene og i hovedsak personer som har falt utenfor normale kvalifiserings- og arbeidsmarkedstiltak. Dette kan være langtidsledige, psykisk syke, funksjonshemmede og andre personer som mangler tilrettelagte tilbud.

For ungdomsledighetsfondet deltar ikke programpartnere fra giverlandene ved å etablere partnerskap. Norske organisasjoner, kommuner og foretak kan i stedet bidra inn i prosjektene som ekspertpartnere. Aktører som kan vise til gode resultater i sitt arbeid for å redusere ungdomsledighet kan dermed dele erfaringer og kunnskap, med hensikt å bidra til at prosjektene i mottakerlandene når sine mål.

På tross av at norske aktører altså ikke vil kunne være direkte involverte som partnere i prosjektene, vil man gjennom erfaringsutveksling, profesjonell utvikling og nettverksbygging kunne få godt utbytte av deltakelse i prosjektene under ungdomsfondet.

Informasjon om ungdomsledighetsfondet og utlysningen av prosjektmidler finnes på EØS-midlenes nettsider.

Fondet for regionalt samarbeid

Hovedtanken bak fondet for regionalt samarbeid er å videreføre og styrke Europas gode erfaringer med samarbeid på tvers av regioner og land.

Også dette fondet skiller seg fra de vanlige prosjektene under EØS-midlene: For det første vil midlene bli tildelt prosjekter som spenner over flere regioner og land, med partnere i mer enn kun to land. Prosjektpartnere må dermed gå sammen i et konsortium bestående av enheter fra minst tre land (ett giverland og to mottakerland) for å søke. For det andre kan også europeiske land som står utenfor EU-samarbeidet delta i prosjektene som mottakerland. Dette gjelder Albania, Bosnia-Hercegovina, Hviterussland, Makedonia, Moldova, Montenegro, Russland, Serbia, Tyrkia og Ukraina.

Også her vil aktører fra giverlandene Island, Liechtenstein og Norge kunne delta som ekspertpartnere.

Totalt skal hele 34,5 millioner euro deles ut til ulike prosjekter med forventet oppstart i 2019. Les mer om fondet for regionalt samarbeid her.

For mer informasjon

EØS-midlenes nettsider

Regjeringens Europaportal