EØS-midlene og Norway Grants

grants

 

 

 

Helt siden etableringen av EØS-avtalen i 1994 har Island, Liechtenstein og Norge bidratt med midler for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området som omfatter disse tre og de 28 EU-landene. Midlene går til 15 mindre bemidlede mottakerland i Sentral- og Sør-Europa. Kroatia ble godkjent som det nye mottakerlandet innenfor EØS-finansieringsordningen den 20. november 2013. Fordelingen av midler varierer fra land til land avhengig av folketall og BNP per innbygger, og Polen, Romania og Ungarn er de største mottakerlandene. En ny avtale om EØS-midler for perioden 2014-2021 ble offentliggjort den 20.juli 2015 med en totalpott på ca. 2,8 milliarder euro. Norge står for ca. 97% av dette bidraget; nærmere 24 milliarder norske kroner for hele perioden.

Fordeling mottakerland

Fordeling mottakerland

 

 

 

 

 

 

EØS-midlene og Norway Grants er rettet mot ti tematiske prioriteringer og 32 programområder. Prioriteringene er i tråd med nasjonale behov og bredere europeiske mål. Figuren under viser hvordan midlene er fordelt innenfor de tematiske prioriteringene. En full oversikt over de 32 programområdene finner du her. Rundt 3 av 5 prosjekter er innenfor områdene miljø og helse.

Sectors_embed_body_large

Sektorvis fordeling av midler

 

 

 

 

 

 

Søkeprosessen og partnerskap
Det er programoperatører i mottakerlandene som avgjør prosjektutlysninger innenfor de gitte programområdene. I giverlandene vil donorprogrampartnere (som er offentlige enheter) informere potensielle prosjektpartnere. I Norge er eksempler på slike donorprogrampartnere Kulturrådet, Innovasjon Norge, KS, Domstoladministrasjonen og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU).  Deretter er det opp til prosjektansvarlige i mottakerlandene å søke til sin respektive programoperatør om midler. Polen, som største mottakerland, er med i rundt 1 av 3 prosjektpartnerskap.

På nasjonalt nivå i hvert av de 15 mottakerlandene er 0,5 prosent av den totale landsfordelingen satt til side for bilaterale aktiviteter.Gjennom slike bilaterale midler kan også norske aktører dra nytte av ordningene ved å inngå ulike former for bilateralt samarbeid med partnere i mottakerlandene. Eksempler her er norske frivillige organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige etater, kommuner, fylkeskommuner, kulturinstitusjoner og kunstnere. Bilaterale partnerskap sikrer mer strategisk, dyptgående og bærekraftig samarbeid.

Norges bidrag
Norge betaler rundt 2,7 milliarder euro gjennom EØS-finansieringsordningen i nåværende programperiode (2014-2021). Finansieringen er delt i to:

  • EØS-midlene
  • Norway Grants

I sistnevnte kan mottakerlandene kun søke norske partnere.  Det norske bidraget utgjør ca. 97 prosent av de totale midlene, mens Island og Liechtenstein står for det resterende bidraget.

De mest involverte norske partnerne i prosjekter er Universitetet i Oslo, SINTEF, Bioforsk og NTNU.

Finn de siste utlysningene her.

Ungdomsledighetsfondet

Informasjon om ungdomsledighetsfondet og utlysningen av prosjektmidler finnes på EØS-midlenes nettsted, http://eeagrants.org/fundforyouthemployment. Mer informasjon, partnersøkverktøy og elektronisk registrering av søknader finnes på fondsoperatørens nettsted http://ecorys.pl/eeagrants/. Alle spørsmål om fondet skal rettes til fondsoperatøren via epost [email protected] eller telefon +48 22 339 45 40.

Det er noen viktige forskjeller mellom giverlandenes rolle i ungdomsledighetsfondet og i de vanlige programmene under EØS-midlene. I korthet går dette ut på at det ikke er noen egne bilaterale midler (til for eksempel partnersøk) i ungdomsledighetsfondet, slik at alle midlene legges til prosjektene. Ungdomsledighetsfondet har heller ikke programpartnere fra giverlandene (DPPer) som bistår med å etablere partnerskap. Norske organisasjoner, kommuner og foretak kan bidra inn i prosjektene via rollen som ekspertisepartner. Målgruppen for fondet er arbeidsledig ungdom i mottakerlandene, og  norske ekspertisepartnes rolle er knyttet til kunnskaps- og erfaringsoverføring som kan bidra til at prosjektene i mottakerlandene når sine mål.

Norske organisasjoner vil imidlertid få et godt utbytte av samarbeidet gjennom erfaringsutveksling, læring, profesjonell utvikling, nettverksbygging etc. Dette vil gjøre at erfaringene man gjør i prosjektene vil indirekte komme ens egne målgrupper til gode om enn ikke via direkte involvering.

Målgruppene for fondet omfatter i hovedsak personer som har falt utenfor normale kvalifiserings- og arbeidsmarkedstiltak. Dette kan være langtidsledige, psykisk syke, funksjonshemmede og andre personer som mangler tilrettelagte tilbud.  Norske organisasjoner som oppnår gode resultater med disse målgruppene kan være relevante som ekspertisepartnere i prosjektene.

For mer informasjon:

Regjeringens Europaportal

Financial Mechanism Office (FMO) forvalter EØS-midlene