EU spår stabil økonomisk vekst i 2018

EU-kommisjonen forventer lysere tider, økt investeringsvilje og økonomisk vekst i Europa i 2018. Men veksten vil bli svært ujevn – både blant og innad i medlemslandene – og dette vil bli EUs største økonomiske utfordring fremover.

På et seminar i Brussel 16. januar, arrangert av tankesmien European Policy Centre (EPC), presenterte Marco Buti og Marc Lemaître, henholdsvis ledere for EU- kommisjonens generaldirektorat for økonomi finanspolitikk og generaldirektorat for regional og urban politikk, kommisjonens forventinger til den europeiske økonomien i 2018.

Forbedret verdenssituasjon 

Ifølge Buti skyldes den positive økonomiske utviklingen hovedsakelig økte investeringer og en forbedret verdenssituasjon. Veksten drives nå i stor grad av økte investeringer, i motsetning til i fjor, da det hovedsakelig var privat forbruk som stod for veksten. Dette skyldes at euroområdet nå har større økonomisk spillerom, som følge av medlemslandenes forbedrede pengepolitikk og mer balanserte budsjetter. I tillegg står man i dag ovenfor en forbedret verdenssituasjon, hvor Europas åpne økonomi påvirkes av en generell opptur i den globale økonomien. Faktisk kan man nå, for første gang på ti år, vise til synkronisert positiv vekst som finner sted i alle verdensdelene, sa Buti.

Fra et politisk ståsted ser verden langt «roligere» ut enn i fjor; Trumps presidentskap har så langt ikke ført til dramatiske endringer i amerikansk økonomi. I tillegg har en svekkelse av populismen i kjølvannet av flere viktige valg som ble avholdt i Europa i 2017 bidratt til at proteksjonisme-trusselen oppleves som mindre truende enn for ett år siden.

En omfattende reform av den økonomiske og monetære unionen, som ble påbegynt i fjor, forventes også å gi positive effekter. Kombinert med en moderat økning i inflasjonen, forventes disse ulike faktorene å bidra til at den positive veksten for eurosonen vil fortsette i løpet av 2018 – med en vekst på omkring 2% av reell BNP.

Marco Buti la stor vekt på at i gode økonomiske tider må EU iverksette tiltak som sikrer en grønn og bærekraftig utvikling.

Regionale forskjeller

Men på tross av at pilene nå peker oppover, står Europa fremdeles ovenfor store utfordringer. I landene som ble hardest rammet av den økonomiske krisen i eurosonen – Hellas, Italia, Spania og Portugal – er arbeidsledigheten fremdeles relativt høy og investeringene på forholdsvis lavt nivå. Et annet problem er at innad i mange medlemsland finnes det store regionale forskjeller. Flere vesteuropeiske land, som Storbritannia, Frankrike, Belgia og i mindre grad Portugal, har regioner som sliter med å holde følge med den positive utviklingen. Flere av disse er utdaterte industriregioner som har vanskelig for å omstille seg, på grunn av både manglende kompetanse og utilstrekkelig tilgang på finansering.

Det er nettopp disse regionale forskjellene som vil være EUs økonomiske hovedutfordring i løpet av 2018, sa Lemaître. Han understreket at selv om det har blitt iverksatt en rekke prosjekter med mål om å stimulere til regional vekst, trengs også mer permanente løsninger. Derfor må EUs økonomiske reformer ta sikte på å komme de svakere regionene til gode. Med dette i tankene var det spesielt interessant å merke seg at ordet «austerity», altså innsparingpolitikk, ikke i det hele ble nevnt i løpet av konferansen. I følge Buti og Lemaître skyldes dette at unionen nå er tydelig på at Europas videre vekst skal skje gjennom innovasjon, kompetanseutvikling og gode reformer, og ikke økonomiske innstramminger.