EUs tredje energimarkedspakke – hva det hele handler om

De fleste har nok fått med seg debatten omkring den tredje energimarkedspakken. Spørsmålet om hvorvidt Stortinget skal stemme for norsk deltakelse i det europeiske samarbeidsorganet for energimarkedsregulatorer, ACER, har ført til høylytte protester og splittelse i det politiske Norge. Hvorfor er denne saken så omstridt? Og hvor står trønderne i saken?

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt allerede i 2009, men er først nå oppe til samtykkebehandling i Stortinget etter å ha blitt gjennomgått av Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, som forvalter EØS-avtalen, altså Norges tilknytningsavtale til EU. Sammen med den såkalte vinterpakken fra 2015 inneholder den tredje energimarkedspakken flere rettsakter som har til hensikt å videreutvikle det indre markedet for energi.

Det kan synes som at sentrale bestemmelser i den tredje energimarkedspakken har brukt det norske energimarkedet som foregangsmodell. I europeisk sammenheng har Norge kommet svært langt på energifronten. Vi kan vise til en nærmest fullstendig fornybar elektrisitetsproduksjon og vi har et velfungerende, markedsbasert energisystem. Dette er noe EU streber etter å oppnå.

EU vil med andre ord ha Norge med på laget når de forsøker å skape et energimarked som er like velfungerende som det norske.

Hva er ACER?

For å klare å skape et mer konkurransedrevet og transparent marked for energi i Europa, kreves økt grad av samarbeid og koordinering blant nasjonale regulatorer med ulike interesser og arbeidsmåter. Det er ACER, EUs byrå for energimarkedsregulatorer, som har fått denne sentrale koordinatorrollen. Og i den norske debatten omkring norsk tilslutning til pakken er det nettopp ACER som det mest omstridte punktet.

ACER er først og fremst et rådgivende organ og en sentral faglig bidragsyter når det skal utvikles nytt regelverk for energimarkedene i EU. Men byrået har også mulighet til å fatte bindende vedtak i enkeltsaker som omhandler tekniske tvister og involverer flere nasjonale energireguleringsmyndigheter. Dette kan enten skje som følge av felles forespørsel eller dersom partene ikke har blitt enige innen en satt frist. For Norges del vil det være EFTAs overvåkningsorgan ESA som har denne kompetansen.

Det er denne muligheten til å fatte bindende vedtak som har skapt stor debatt i Norge, og som har ført til uvisshet omkring i hvilken grad byrået vil kunne avgjøre sentrale energipolitiske saker som vil få betydning for Norge. Særlig «Nei til EU» har framstilt saken som at norsk deltakelse i ACER vil kunne føre til at Norge mister kontrollen over norsk kraftproduksjon.

Hvor stor myndighet vil ACER ha over norsk energi?

De som derimot er positive til norsk deltakelse i ACER, fokuserer på at byråets beslutningsmyndighet er svært begrenset. I et innlegg skriver KS Bedrift at muligheten til å fatte vedtak benyttes svært sjelden i praksis. De presiserer at når det gjelder operasjonaliseringer av overordnet EU-lovgivning bidrar ACER kun med forslag, mens det er EU-kommisjonen som har beslutningsmyndighet.

Videre hevder KS at ACER har verken tvangs- eller konsesjonsmyndighet. De kan dermed ikke tvinge Norge til å bygge mellomlandsforbindelser for å øke norsk krafteksport til Europa eller pålegge Norge å bygge ut nye ressurser. Denne beslutningen vil fortsette å ligge hos Olje- og energidepartementet, og dermed vil ikke ACER kunne avgjøre hvor mye av Norges kraftproduksjon som skal eksporteres til Europa.

I stedet lover olje- og energiminister Terje Søviknes og utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide at det fortsatt vil være norske myndigheter som skal avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler. Videre peker forkjempere for tilslutning til den tredje energimarkedspakken på at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom det nye regelverket vil bli gitt deltagerrett (dog ikke stemmerett) i byrået. De holder fram at deltakelse i ACER vil føre til at Norge får mer innflytelse på det europeiske kraftmarkedet, som er et marked vi allerede er en viktig del av.

– Eksisterende og nye kabler til kontinentet understreker vår tilknytning til Europa. Vi må få solgt den kraften vi ikke bruker selv og vi er avhengige av å importere i tørrår. Det er også slik at Norge bør spille en rolle mot ett utslippsfritt samfunn i Europa fram mot 2050. I dette perspektivet kan vi ikke stille oss utenfor eller på siden i forhold til Europa. Skal vi være en del av dette og det må vi, så må vi tilpasse oss uansett. Gjennom deltagelse i ACER som foreslått har vi i det minste en plass ved bordet og en påvirkningsmulighet, uttalte daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi under et innlegg for Stortingets Energi- og miljøkomite 2. februar.

Vil ACER-deltakelse føre til høyere strømpriser i Norge?

For ACER-skeptikere er det ikke bare prinsipielt viktig at norsk energi skal styres fra Norge. De frykter også potensielle praktiske konsekvenser av et mer liberalisert marked, nemlig muligheten for at vi kan ende opp med høyere strømpriser i Norge. I og med at de gjennomsnittlige strømprisene er høyere i resten av Europa enn i Norge, er man redd for at høyere strømpriser også her til lands vil være en uunngåelig konsekvens av å ha et europeisk marked med fri flyt av energi og med harmoniserende priser og regelverk.

Høyere strømpriser vil skade både norsk kraftkrevende industri så vel som norske husholdninger.

Tilhengere av norsk deltakelse i ACER, peker imidlertid på at det først og fremst er andre faktorer som vil avgjøre strømprisene framover, som blant annet vær, vind, prisen på utslippskvoter (såkalt CO2-pris), kullpriser og forbruksmønstre. De mener at EUs mål om å harmonisere reelle priser vil være med på å sikre at energimarkedet er markedsdrevet, noe som vil forhindre kraftig økning i strømprisene.

På TV-programmet «Debatten» som ble sendt på NRK1 1. mars ble det påpekt blant flere av ACER-motstanderne at de ikke nødvendigvis mener at deltakelse i ACER vil drive opp strømprisene «helt uten videre», men at dette vil kunne skje dersom også Norges eksportkapasitet økes.

Det kan derfor virke som om usikkerheten ikke bare er knyttet til ACER, men også hvorvidt den norske regjeringen vil åpne for at private aktører kan bygge nye kabler fra Norge og til andre europeiske land.

Grunnlovsstridig?

Et annet mye diskutert punkt er hvorvidt norsk deltakelse i ACER er grunnlovsstridig, da det ifølge Grunnloven kun er norske statsorganer som kan utøve myndighet ovenfor personer og foretak i Norge.

ACER-motstandere mener at dersom ESA vil kunne fatte vedtak fra ACER som påvirker norske foretak, vil det dreie seg om en grunnlovsstridig myndighetsoverføring. Justisdepartementet har vurdert det slik at det ikke vil dreie seg om en myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand, siden vedtak i ACER ikke vil få direkte internrettslig virkning i Norge.

I stedet vil eventuelle vedtak fra ACER-forordningen bli rettet mot den norske reguleringsmyndigheten for energi, som er organisert som en egen del av NVE. Deretter må reguleringsmyndighetene følge opp med tiltak ovenfor de relevante aktører i Norge. Det vil altså dreie seg om en indirekte virkning, og derfor ikke være grunnlovsstridig.

Også bestemmelsene i energimarkedspakken i EUs tredje elmarkedsdirektiv har åpnet for juridiske utfordringer. Dette direktivet stiller krav til at reguleringsmyndigheten i NVE skal være uavhengig og ikke bli instruert av regjeringen i enkeltsaker.

ACER-motstandere har stilt spørsmål omkring hvorvidt dette gjør at ESAs vedtakskompetanse overfor reguleringsmyndigheten likevel må kunne regnes som myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Nylig konkluderte derimot lovavdelingen i Justisdepartementet med at denne myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Dermed ser det ut til at spørsmålet om tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke kan inngås uten grunnlovsbehandling av spørsmålet i Stortinget, men i stedet kun kreve vanlig flertall.

Energi- og miljøkomiteen har nå frist på seg til 8. mars med å avgi innstilling, før saken etter den gjeldende tidsplanen skal behandles i Stortinget i plenum 22. mars.

Trønderne stemte imot ACER

Fylkestinget i Trøndelag fulgte 1. mars etter flere andre fylkesting da de vedtok en uttalelse som sier nei til norsk deltakelse i ACER. Det var Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og enkelte fra Miljøpartiet og Fremskrittspartiet som støttet forslaget. Trønder-Avisa skriver at uttalelsen ble foreslått av ordfører Tore O. Sandvik (Ap) etter initiativ fra SV.

Uttalelsen sår tvil om hva som kan bli konsekvensene av norsk tilslutning til ACER, og fylkestinget ber Stortinget slå fast at beslutninger om utbygging av strømnett og nye utenlandskabler fortsatt må tas i Norge og gjennom norske konsesjoner.

– EUs energiunion utfordrer Norge. Når energi skal flyte fritt som en vare i Europa, hvor prisene skal utjevnes, og reguleringen av dette markedet ligger utenfor nasjonal og folkevalgt kontroll, risikerer vi at Norge mister nasjonal kontroll med energipolitikken og dermed et av våre viktigste næringstrategiske fortrinn knyttet til vannkraften, sa Sandvik ifølge Trønder-Avisa.

Samtidig påpeker det første punktet i uttalelsen viktigheten av at NVE faktisk kan delta i koordineringen av regulatorene i Europa, og det legges vekt på at utenlandskapasiteten som er etablert tilsier at Norge er tjent med at norske syn kan fremmes før beslutninger fattes.

Utviklingen i saken om ACER og den tredje energimarkedspakke er noe spesiell sett i EØS-sammenheng. Sjelden engasjerer enkeltsaker som dreier seg om norsk europapolitikk i like stor grad, på både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Likevel er engasjementet kanskje ikke så overraskende når det dreier seg om framtiden til både norsk energi, norsk næringsutvikling og noe som potensielt kan bety høyere strømpriser for Ola Nordmann. På denne måten er ACER-saken med på å illustrere viktigheten av at debatten omkring norsk europapolitikk ikke bare føres i Oslo og i Brussel, men også finner sted lokalt i regionene.