Halvparten av alle kommunestyre- og fylkestingssaker berøres direkte av EU

En KS-rapport, publisert 15. oktober, bekrefter at EU har stor påvirkningskraft på norske kommuner og fylker. I rapporten kommer det frem at 48 til 49 prosent av sakene som diskuteres i norske kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU.

Formålet med rapporten er å belyse hvordan fylker og kommuner i Norge berøres av EU og EØS. Til tross for at påvirkningen fra EU er stor, viser undersøkelsen også at norske kommuner påvirkes i langt mindre grad enn svenske og danske kommuner. Årsaken til dette er EØS-avtalen.

Kommuner påvirkes som innkjøper og økonomisk bidragsyter

Rapporten har vurdert 1016 saker fra 42 kommuner. Den viser at så mange som 49 prosent av sakene i kommunestyrer berøres av EU- og EØS-spørsmål, og at kommunesektoren berøres mer rettslig enn direkte politisk. Norske kommuner påvirkes mest som innkjøper og gjennom den økonomiske støtten som gis til ulike tiltak og aktiviteter. 34 prosent av sakene som berøres rettslig kommer fra konkurransereglene i EØS-avtalen, og 20 prosent tilskrives hovedsakelig offentlig støtte. 14 prosent handler primært om anskaffelsessaker. Dermed er påvirkningen fra EU på kommunal sektor stor.

I høst var 27 trønderske ordførere og administrative ledere i Brussel, for å lære om EU og EØS-avtalen.

Fylkene berøres både politisk og administrativt  

Forskerne har gått gjennom 169 fylkestingssaker. De fant at 48 prosent av sakene berøres av EU. 23 prosent av disse hadde igjen en forbindelse til EUs politiske arbeid. Den politiske påvirkningen er størst for samferdsel, regional planlegging samt klima og miljø. Årsaken til at samferdsel kommer så høyt opp er reformarbeidet som har foregått på feltet. Videre setter EU rammer for hvordan regionale politiske nivåer kan organisere sitt arbeid og saksbehandling. Et konkret eksempel på dette er EUs rammedirektiv for vann og innkjøpsregelverk.

Rapportforfatterne mener at de politiske forbindelsene til EU i realiteten kan være større enn det som kommer frem i rapporten, siden fylkeskommunene både koordinerer og forvalter Interreg-midlene. Dette nevnes derimot sjelden eksplisitt i sakspapirer. Denne oppfattelsen støttes av tidligere undersøkelser som viser at norske fylkeskommuner er opptatt av å delta i EU-programmer som et ledd i den regionale utviklinga.

Du kan lese hele rapporten her