IEA: – Økning i energiforbruket gjør togradersmålet utenfor rekkevidde

Dersom utviklingen i verdens energiforbruk fortsetter slik som nå, vil verden ikke nå klimamålet om maks to graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen, sa Det internasjonale energibyrået (IEA) i Brussel 20. november.

– Verden har begynt å satse mye på bærekraftig energi, men det er så langt ikke nok, dersom målet er å begrense den globale temperaturøkningen med maks to grader, sa Fatih Birol, direktør for IEA, da han presenterte byråets årlige World Energy Outlook.

– Vi er på vei mot en tre graders økning i den globale gjennomsnittstemperaturen, og med dagens politikk, vil verden derfor ikke nå målene i Paris-avtalen om en økning på maks 2 grader, la han til.

Til tross for en økende andel fornybar energi og en økt satsing på klimavennlige løsninger, kommer verdens olje- og gassetterspørsel til å fortsette å øke de neste tiårene, og som et resultat av dette, kommer trolig verdens CO2-utslipp til å stige frem til 2040, ifølge IEA.

Fatih Birol, direktør for Det internasjonale energibyrået, mens han presenterte byråets årlige World Energy Outlook i Brussel 20. november. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Høyere oljeforbruk
Etterspørselen etter olje vil fortsette å stige i hvert fall frem til 2040, hovedsakelig grunnet økningen innen flytrafikken og et økende antall lastebiler på veiene, samt høy og økende etterspørsel etter plastikk, ifølge IEA.

Antall elbiler i verden er forventet å stige kraftig de neste tiårene, men dette vil ikke ha så veldig stor innvirkning på oljeforbruket, ifølge IEA.

– Økningen i elbiler vil ikke løse klimaproblemet vårt. En økning på én million elbiler fører til en nedgang i oljeetterspørselen på kun én prosent, så fra et klimaperspektiv er det mye viktigere å innføre elektriske lastebiler, fordi lastebiler har mye høyere CO2-utslipp, sa Birol.

Antall elbiler i verden er ventet å øke fra rundt 2 millioner i dag til 280 millioner innen 2040. 280 millioner er likevel bare en brøkdel av alle bilene i verden, som er forventet å telle hele 2 milliarder innen 2040, ifølge IEA.

Mer gass
Verdens gassforbruk vil også øke – trolig med hele 45 prosent innen 2040 – og til tross for den økte satsingen på fornybar energi, ligger likevel verdens gassforbruk til strømproduksjon an til å stige med rundt 30 prosent innen 2040, ifølge byrået.

Videre vil etterspørselen etter kull – som er blant de mest forurensende av alle energikildene – trolig være omtrent uendret frem til 2040, hovedsakelig grunnet en økning i Sørøst-Asia, som utjevner for nedgangen i kullforbruket i andre deler av verden, ifølge IEA.

Byrået forventer videre at verdens energiforbruk vil stige med hele 40 prosent innen 2040, og at mesteparten av økningen vil komme fra India.

Og mer strøm
Over de neste årene vil hvert år 45 millioner nye husholdninger bli koblet til strømnettet, og rundt år 2030 vil antallet mennesker i verden som ikke har tilgang til strøm hjemme trolig ha falt til 675 millioner, ned fra rundt 1,1 milliarder i dag, ifølge IEA.

Rundt 90 prosent av de menneskene som i 2030 fortsatt ikke vil ha tilgang til strøm hjemme, vil befinne seg i Afrika sør for Sahara, la byrået til.

Fornybare energikilder vil komme til å dekke mye av økningen i strømforbruket – trolig hele 70 prosent – og innen 2040 vil andelen fornybar energi i verdens strømproduksjon sannsynligvis stige til 40 prosent, ifølge IEA.

Billigere solenergi
Solenergi ligger an til å bli verdens vanligste form for fornybar energi innen 2040, og det er særlig India og Kina som kommer til å satse mye på denne energiformen, sa Birol.

– Kostnadene ved solenergiproduksjon har falt betraktelig de senere årene, og solenergi er nå i ferd med å bli den billigste formen for strømproduksjon i mange land. Over de neste tre årene forventer vi at kostnadene ved solkraftproduksjon vil falle ytterligere 50 prosent, sa han.

I EU derimot, vil vindenergi trolig bli den vanligste formen for fornybar strøm rundt 2030, ifølge IEA.

Mer informasjon

Norge er et av 29 land som er medlem av IEA. Organisasjonen, som har hovedsete i Paris, analyserer verdens energimarked og gir medlemslandene råd på energifeltet, som de så kan bruke i formingen av egen energipolitikk.