Krafttak for en blå-grønn fremtid i Trøndelag

Fylkesdirektøren for plan og næring vil løfte blikket ut over lokale «kretsmesterskap» og gå for å bli best i «europamesterskapet» i bioøkonomi.

Artikkelen ble publisert i Trønderavisa 24. september

–Vi bor i et råvaremekka

Steinkjer: I forbindelse med Forskningsdagene møttes forskere, gründere, næringsliv og offentlig forvaltning til det første, store arrangementet i InnoCamp i Steinkjer mandag. Under seminarnavnet «Krafttak for blågrønn framtid i Trøndelag» ble det holdt foredrag og arrangert workshops for å synliggjøre hvilke muligheter som ligger åpne i Europa for blå og grønne næringer i Trøndelag.

– Vi bor i et råvaremekka. 20 prosent av landets landbruksproduksjon og 25 prosent av all oppdrettsnæring kommer fra Trøndelag. I tillegg er vi store på skog og kunnskap. Bioøkonomien står sterkt her, sier fylkesdirektøren for plan og næring, Kirsten Indgjerd Værdal.

Sliter med rekrutteringen
Værdal siterte fylkesordfører Tore Sandvik på at vi har for få trøndere i Trøndelag.

– Næringa sliter med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Jeg var nylig i Vikna hvor en aktør i havbruksnæringa fortalte at han har nye prosjekter, som han vet vil bli lønnsomme, som han ikke tør å investere i fordi han frykter å ikke få tak i fagfolk. Vi har mye å gå på når det kommer til samhandling, sier Værdal og viser til trøndelagsplanens overordnede mål.

– Innen 2030 skal Trøndelag bli best i Norge på regional samhandling. Vi må utvikle enda bedre klyngesamarbeid og pare bena rett for å bli ledende i Norge på bioøkonomi, sier Værdal.

Muligheter i Europa
Leder ved Trøndelags Europakontor i Brussel, Hege Fossland, påpekte at EU har satt av 100 milliarder kroner til å utvikle bærekraftige, bioøkonomiske løsninger som kan gjenbrukes andre steder i Europa. Det er svimlende summer, påpekte hun.

– Trøndersk næring har lik mulighet som alle andre til å delta i konkurransen om disse midlene. Nå må man kjenne sin besøkelsestid og gripe sjansen, formaner Fossland.

Hun mener det er bra at det skapes møteplasser hvor aktørene kan se hverandre inn i øynene og drodle fram ideer i fellesskap.

– Men det holder ikke med et engangsopplegg. Det må være ledd i en prosess, sier Fossland.

I sitt foredrag viste Fossland til at det i Europa produseres 100 megatonn biomasse som ikke videreforedles.

– Bioøkonomi er et viktig satsingsområde for EU det bidrar til sysselsetting, økonomisk vekst og til en klimavennlig økonomi. Bioøkonomien spiller en viktig rolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Det er viktig at vi samler oss regionalt og nasjonalt for å delta i den Europeiske kunnskapsbyggingen og innovasjonen, understreker Fossland.

Hun forteller at Trøndelags europakontor kan bistå næringene med å finne europeiske partnere.

Workshops og idemyldring
Nærmere 120 personer hadde forhåndspåmeldt sin deltakelse ved seminaret som ble avsluttet med fire parallelle workshoper hvor planen var å lete etter Trøndelags bioøkonomiske gull.

– Vi har som ambisjon at det skal skapes konkrete ideer til forskningsprosjekt og næringsutvikling her i dag, sa Vigdis Harsvik, direktør for Innovasjon Norge i Trøndelag.

Artikkelen ble skrevet av Pia Marie Lerseth. Først publisert i Trønderavisa 24. september 2019.

Mer informasjon

EUs overordnede mål for bioøkonomi

1. Mat- og næringssikkerhet.

2. Bærekraftig bruk av naturressurser.

3. Redusere avhengigheten av ikke-fornybare ressurser.

4. Minimere og tilpasse til klimaendringene.

5. Styrke Europas konkurranseevne og øke sysselsetting.