Makedonias utenriksminister optimistisk med tanke på nye EU-forhandlinger

EU har ikke utvidet seg siden Kroatia ble hittil siste medlem i 2013. Nå håper Makedonias nyvalgte utenriksminister Nikola Dimitrov at arbeidet for å bli med i EU kan effektiviseres grunnet ny politisk stabilitet i landet.

Makedonia begynte først samtaler om medlemskap i 2005. Men ustabiliteten som har preget makedonsk politikk de siste to årene har ført til en stillstand i forhandlingene.

– Med en ny regjering ledet av sosialdemokratene vil EU-integrasjonen forhåpentligvis gjenopptas, sa Nikola Dimitrov til de fremmøtte på et seminar hos EPC (European Policy Center).

Han anerkjente at både Makedonia og den øvrige regionen står ovenfor flere problemer, blant dem korrupsjon, mangel på ytringsfrihet og organisert kriminalitet.

I tillegg til interne problemer, er konflikter på tvers av landegrenser et vanlig kjennetegn på Balkan. I Makedonias tilfelle kommer dette særlig til uttrykk gjennom disputten over landets navn med Hellas, som aktivt kjemper for å blokkere makedonsk medlemskap. Dimitrov la vekt på at landene på Balkan må vende fokus bort fra historien.

– Spesielt ledere har en viktig rolle i dette arbeidet, sa han.

Makedonias hovedstad, Skopje. Foto: Pixabay

Han hevdet videre at Hellas’ forsøk på å blokkere et medlemskap innebærer en politisering av en prosess som i utgangspunktet kun skal måle prestasjoner innen blant annet menneskerettigheter, demokrati og grad av åpenhet i markedene.

– Tålmodighet og diplomati er viktig i samtalene med FN og EU for å påvirke Hellas’ standpunkt, sa Dimitrov.

Han understrekte at han er optimist, og la vekt på viktigheten av å etablere tillit landene imellom.

Greske myndigheter har på sin side hevdet at motstanden mot landets EU-medlemskap har sammenheng med mangel på europeiske verdier hos makedonerne, og ikke landets navn.

Makedonia styrket ut av krisen

Makedonia har de siste årene vært gjennom en periode med betydelig politisk ustabilitet. Dette er mest grunnet sterk misnøye med utstrakt korrupsjon, men det er også en etnisk dimensjon ved konflikten. Albanerne som utgjør rundt en fjerdedel av landets befolkning har i lang tid vært misfornøyd med sine rettigheter, blant annet på grunn av manglende anerkjennelse av sitt språk.

– Makedonia har vokst av denne krisen, og er nå bedre forberedt på forhandlinger, hevdet Dimitrov.

Han trakk frem at denne krisen har skapt solidaritet og mobilisering på tvers av etniske skillelinjer, noe som er sjeldent på Balkan.

Europa er fremtiden

Dimitrov trakk frem at OECDs krav til frie og rettferdige valg følges opp, og at både vanlige borgere og media opplever økt ytringsfrihet.

– Der Brexit skapte et inntrykk av et splittet Europa, kan en videre utvidelse virke styrkende for Unionen, sa han.

Mange av de unge og høyt utdannede makedonere flytter allerede til EU, og hele 47 % av landets eksport går til Tyskland, opplyste Dimitrov.

Makedonias ferske utenriksminister mener at både Makedonia og Balkans fremtid definitivt er europeisk, selv om det kan ta noe tid.

– Vi må fokusere på det vi har til felles, ikke det som skiller oss, avsluttet han.