Månedens prosjekt: Stjørdal kommune og Romania samarbeider om holdninger for kulturelt mangfold gjennom EØS-prosjekt

Prosjektet ADC – «Attitudes for Cultural Diversity» fikk i september støtte gjennom EØS-midlene og er et partnerskapsprosjekt mellom ungdoms- og kulturaktører i Romania og Stjørdal kommune, enhet for kultur. Her kan du lese om deres ambisjoner og erfaringer.

last ned

Kort om prosjektet

ADC – ”Attitudes for Cultural Diversity” er et samarbeid mellom Stjørdal kommune enhet kultur, Youth Forum i Bucureşti og organisasjonen CEED (Centre for Entrepreneurship and Excecutive Development) i Romania. Prosjektet tar for seg behovet for økt kulturell dialog og bevaring av europeisk identitet, for å skape bedre forståelse av kulturelt mangfold med fokus på ungdom. Aktørene har kartlagt følgende behov:

  • Behov for motivasjon og informasjon for å kunne fremme kulturell identitet
  • Behov for utdanning av kulturaktører, spesielt unge mennesker, så de kan utvikle aktiv, fleksibel og inkluderende kultur
  • Behov for tilgang til nødvendige ressurser blant etniske grupper og muliggjøring av kulturell identitet
  • Behov for å lette tilgang til kultur gjennom moderne IKT-baserte instrumenter

Det vil bli opprettet en regional pilot-plattform basert på innovativ bruk av IKT-verktøy, skreddersydd utdanning av kulturaktører med fokus på unge, utveksling med aktører i Norge og generell promotering av mobilitet, samt kulturell produksjon med fokus på minoriteter.

 

Et inspirerende møte i Stjørdal

Foto: bladet.no Kulturverkstedet: Mari Moe Krysinska i midten og Meysam Hosseini øverst til høyre

Foto: bladet.no
Kulturverkstedet: Mari Moe Krysinska i midten og Meysam Hosseini øverst til høyre

Før vi visste om søknaden hadde gått gjennom, traff Trøndelags Europakontor prosjektleder og ansatt ved enhet kultur i Stjørdal kommune, Mari Moe Krysinska, på hennes arbeidsplass Lokstallen i Stjørdal. Med seg hadde hun også medarbeider Meysam Hosseini, en viktig pådriver for Kulturverksted for ungdom på Lokstallen og støttespiller i Romania-samarbeidet. Begge fortalte entusiastisk om prosjektet og samarbeidet med de rumenske partnerne.

«På vegne av en ungdomsorganisasjon i Bucureşti, ble jeg først kontaktet av en skuespillerkollega som teaterregissør. De lurte på om jeg ville komme og holde workshops i Romania».

Krysinska forteller videre at det var etter det vellykkede oppholdet i Bucureşti at partene fant ut at de skulle søke på midler for å få til et samarbeid mellom Stjørdal kommune, enhet kultur, og ungdomsorganisasjonen Youth Forum i Bucureşti. Etter hvert i prosessen fikk de med seg CEED en større næringsbedrift i Romania som jobber med næringsutvikling blant unge kunstnere.

Det er Stjørdal kommune (enhet kultur og kulturverkstedet) som står som søker i prosjektet. Krysinska har tidligere søkt om prosjektmidler nasjonalt, men dette var noe helt annet:

«Det er store søknader og mye papirarbeid. Heldigvis var det veldig lett å få med seg ledelsen her hjemme og jeg har kunnet bruke tid på prosjektet. I tillegg har kontakten med partene i Romania vært god og de svarer på alt av e-poster – det er ikke sikkert dette er normen!»

Krysinska understreker at det er viktig å møtes personlig. Dette vitner om at partnerne som deltar er seriøse og ønsker å legge tid og krefter inn i prosjektet. Hun påpeker at rumenere tar denne type prosjektsamarbeid seriøst, da det er svært mange om beinet i Romania og alt for få norske partnere som melder interesse.

«I Romania utgjør slike prosjekt store beløp og er samtidig en viktig kilde for å skape sårt trengte arbeidsplasser.»

 

Ulike forutsettinger for like utfordringer

I Bucureşti er det enorme skiller mellom folkegrupper, og store fordommer har oppstått. Særlig gjelder dette roma-befolkningen, som står på siden av samfunnet. Krysinska peker på kulturelle og etniske skiller også i Stjørdal som følge av høy innvandring. Hun frykter en liknende situasjon, der to samfunn lever hver for seg i samme kommune.

Kultuverksted for Ungdom er et lokalt prosjekt som holder til på Lokstallen i Stjørdal. Her hviskes dette skillet ut, gjennom kulturelt mangfold og samarbeid på tvers av etniske bakgrunner. Her jobber ungdommer og ansatte fra 20 forskjellige nasjonaliteter.

Ungdommer involvert i dette prosjektet har i dag god dialog med politikerne i Stjørdal, både når det gjelder utfordringer ved et multikulturelt lokalsamfunn og hvilke forebyggende tiltak som faktisk fungerer. Dette er en metode Stjørdal ønsker å videreføre til sine rumenske partnere:

«Romania har mye å lære av Norge. Vi tar ungdom mer alvorlig og det er en flat struktur mellom vi som jobber med ungdom og ungdommene selv.»

Sistnevnte har særlig vært en utfordring i samarbeidet med CEED som har en mer ovenfra og ned-struktur i sitt arbeid med ungdom. Krysinska merket fort at kultur og næring er to forskjellige språk.

«CEEDs første utkast til prosjektsøknaden gikk imot målsettingene til kulturverkstedet. Det var ikke lagt opp til at ungdommer skulle møtes på tvers av grenser eller ha en rolle. Organisasjon har mer å si enn land du forholder deg til som partner og vi opplevde dette veldig sterkt.»

Den mindre organisasjonen Youth Forum i Bucureşti, løste floka gjennom god kommunikasjon, og møter mellom ungdommer og deres påvirking er nå i fokus. Det ble veldig tydelig av Youth Forum og Kulturverksted for ungdom har parallelle mål. Prosjektet ønsker å synliggjøre unge kunstnere i startfasen og gi de den internasjonale erfaringen som trengs for å lykkes i denne sektoren.

«Det hadde nok blitt helt annerledes om vi hadde skrevet prosjektene uten en ung stemme sammen med oss.»

Kulturverksted for ungdom Foto: Mari Moe Krysinska

Kulturverksted for ungdom
Foto: Mari Moe Krysinska

 

 

Midlene til samarbeidsprosjektet med Romania er tildelt under utlysningen PA17/RO13: Promotion of diversity of culture and arts within European cultural heritage.

 

 

Mer informasjon

EØS-midlene

 

Island, Liechtenstein og Norge bidrar gjennom EØS-avtalen med midler for å jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller innad i EØS-området. Midlene går til 16 mottakerland i Sentral- og Sør-Europa, hvorav Romania er det nest største mottakerlandet etter Polen. EØS-midlene er med på å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de 16 mottakerlandene gjennom partnerskap og prosjekter.

 

EØS-midlene er rettet mot ti tematiske prioriteringer og 32 programområder. Prioriteringene er i tråd med ulike nasjonale behov og bredere europeiske mål. Gjennom åpne utlysninger fordeler hvert program støtte til enkeltprosjekter som skal bidra til å nå disse målsettingene. En full oversikt over de 32 programområdene finner du her.

 

Du kan lese mer om programmet og Norges deltakelse på våre sider. Du finner åpne utlysninger og prosjektbank på FMO sine sider.

 

Europaportalen finner du en god oversikt over hvordan man etablerer et vellykket partnerskap innenfor EØS-ordningen.