Norge leder an i CO2-lagring. Vil Europa følge etter?

EU-landene satser stort på fornybar energi, men gir liten oppmerksomhet til karbonfangst- og lagring (CCS). Norske prosjekter har bevist at CCS kan være både effektivt og lønnsomt – vil Europa følge etter?

Det nylig etablerte nettverket CCS Alliance inviterte 19. juni til et seminar i Brussel hvor norsk satsing på karbonfangst- og lagring var tema.

Trude Sundset forteller om Gassnovas arbeid med å finne fremtidens CO2-løsninger.

Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova, den norske statens foretak for CO2-håndtering, åpnet seminaret ved å fortelle om selskapets arbeid med å finne ulike løsninger for fangst og lagring av CO2. Blant annet fortalte hun om CO2 Teknologisenter Mongstad, som er verdens største testsenter for CCS. Hit kommer folk fra alle verdens kanter for å teste ut og forbedre ulike løsninger for CO2-fangstteknologi.

Videre fortalte Sundset om at Gassnova jobber for å få på plass en god infrastruktur for frakting av CO2 over hele Europa til lagring i Norge. Norge står i en særstilling når det gjelder å utvikle gode løsninger for å finne framtidens CO2-svar, da et storstilt prosjekt som dette vil kreve store ressurser, geologisk kapasitet og vil dra nytte av kompetanse fra olje- og gassnæringen.

Sundset erkjente at de ulike løsningene for CCS som finnes i dag er for kostbare. Hun ser likevel optimistisk på framtiden og mener at CCS vil bidra til en ny industriell revolusjon. Industrien står for 28 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Derfor er industrisektoren et sentralt fokusområde for Gassnovas arbeid med CCS, med særlig fokus på sementindustrien og avfallsbrenning. I tillegg kommer utslippene stort sett fra selve produksjonen, noe som gjør det vanskelig å erstatte den med fornybar energi. Gassnova ser derfor på CCS som en gylden løsning for å kutte CO2-utslipp i denne sektoren.

Etter en fremtidig satsing på forskning og utvikling, mener Sundset at teknologien vil bli langt mer tilgjengelig og rimelig, særlig når man tar hensyn til at kostnadene for å slippe ut CO2 er forventet å stige.

SINTEF spår en konkurransedyktig CCS-næring
På oppdrag fra NHO publiserte SINTEF nylig rapporten Industrielle muligheter og arbeidsplasser ved storskala CO2-håndtering i Norge, som er laget i samarbeid med NTNU. Rapporten tar for seg sannsynlige økonomiske fordeler knyttet til en storstilt satsing på CO2-håndtering, som etablering av nye arbeidsplasser og en styrking av konkurransedyktigheten til eksisterende arbeidsplasser.

Ole Løfsnæs fra NHO var til stede for å fortelle om rapporten. Han la vekt på at de framtidige scenarioene som rapporten presenterer, kombinert med et økt politisk fokus på å oppnå en karbonnøytral verden, gjør det sannsynlig at CCS-teknologi kan bli lønnsomt. Men for å oppnå dette må barrieren, som er de høye kostnadene, overvinnes.

Europakommisjonen: Norsk satsing på CO2-fangst må bli mer synlig i Europa
Fra Europakommisjonen var Paula Abreu Marques, som er sjef for «Renewables and CCS Policy» i DG Energy, til stede for å orientere om kommisjonens arbeid på området. Hun uttrykte at kommisjonen er overbevist om viktigheten av CCS og ønsker å få temaet høyere opp på agendaen.

Per i dag er likevel ikke CCS et sentralt tema blant EUs medlemsstater. Ett mulig virkemiddel for å øke oppmerksomheten vil kunne være å gi mer EU-finansiering til CCS-prosjekter, for eksempel gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon Europe (som vil bli oppfølgeren til det nåværende programmet Horizon 2020) og gjennom Innovasjonsfondet.

Marques mener derimot at man ved å kommunisere ut resultatene av effektive og lønnsomme CCS-prosjekter vil oppnå mer enn ved å kun øke tilgang på finansiering. Nettopp her er norske prosjekter viktige: De gode resultatene fra prosjekter i Norge må gjøres synlige i resten av Europa. På denne måten kan en satsing på CCS oppfattes som mindre risikofylt.

Chris Davies forteller om arbeidet som ligger foran CCS Alliance

Klare europeiske mål og krav
Chris Davies, politiker for britiske Liberaldemokratene og tidligere medlem av Europaparlamentet, holdt et engasjerende innlegg hvor han uttalte at manglende satsing på CCS betyr at vi ikke har tatt klimaendringene på alvor.

Davies dro paralleller mellom CCS og fornybar energi: For fornybar energi er det blitt satt klare målsettinger og det er blitt gjort store investeringer på både nasjonalt og europeisk nivå. Resultatet har vært en kraftig økning i produksjonen av fornybar energi. Davies uttrykte at det samme bør skje for CCS: I stedet for å kun oppfordre næringslivet til å ta fatt på utfordringen, må politikerne sette tydelige krav og målsettinger, og stille finansiering til disposisjon.

Det var generelt stor enighet omkring dette punktet, og Trude Sundset fra Gassnova la til dette er tiden for Europa å se sitt snitt til å få CCS opp på agendaen, før USA og andre land tar ledelsen på området.