Rapport: -Europa må bli flinkere på å forebygge sykdom

Europeiske land bør bruke mer penger på å forebygge sykdom og promotere en sunn livsstil for å forhindre livsstilssykdommer, sier en ny rapport fra Europakommisjonen.

Rapporten, State of Health in the EU, er utarbeidet sammen med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og har som formål at europeiske land kan lære av. Utover de generelle konklusjonene har hvert EU-land fått sine egne helseprofiler. Profilene skal gi et enkelt bilde av befolkningenes helse, risikofaktorer samt en kort vurdering av effektivitet, tilgjengelighet og robusthet i helsesektoren. Rapporten har bare sett på landene som er med i EU, og nevner derfor ingenting om situasjonen i Norge, men det er likevel interessant å se på funnene fra Sverige og Danmark.

Bedre helse, men utfordringer

I Sverige lever man lenge og har generelt god helse. Til tross for lange ventetider er tilgangen til helsetjenester god, med lave antall personer uten tilstrekkelig tilgang på helsetjenester. Et gjennomgående trekk ved det svenske helsesystemet er at det har store finansielle og menneskelige ressurser, samtidig er utfordringene med en aldrende befolkning er til stede. Det svenske helsesystemet har blitt desentralisert til 21 regioner, noe som bidrar til regionale forskjeller i tjenestene. Det trekkes videre fram at antallet sykehussenger har gått ned, og at lavt utdannede og lavtlønnede har dårligere helse enn resten av befolkningen. Hele den svenske helseprofilen er tilgjengelig her.

Danskene har god helse. Samtidig trekkes økende fedme trekkes fram som et problemområde, og kreft, hjerte- og karsykdommer er blant de største årsakene til dødsfall i landet. Depresjon og bevegelsesproblemer er også årsaker til dårlig helse. Som i Sverige, er det regionale forskjeller, men man har lansert tiltak for å håndtere disse utfordringene. Danmark skiller seg fra mange andre europeiske land med at tilgangen til helsetjenester er tilnærmet den samme for mindre og mer velstående folkegrupper. Generelt har både den danske og svenske befolkningen god helse sammenlignet med befolkningen i andre EU-land. Den danske profilen er tilgjengelig her.

Hovedkonklusjoner

Oppfølgingsrapporten har fem hovedkonklusjoner:

  1. Promotering god helse og en sykdomsforebyggende livsstil gir et mer effektivt helsesystem. Større deler av helsebudsjettene bør også gå til forebyggende arbeid, for å unngå langsiktige problemer.
  2. En styrket primærhelsetjeneste har positive effekter for hele helsesektoren fordi potensielle problemer avdekkes tidligere.
  3. Det er behov for mer informasjonsdeling og bedre koordinering i velferdssektoren, mor eksempel mellom sykehus og hjemmetjenesten.
  4. Beregning av framtidige arbeidskraftsbehov i helsesektoren er viktig for tilstrekkelig rekruttering av helsepersonell.
  5. Det trengs ytterligere pasientfokusert innsamling av helsedata

Hele rapporten er tilgjengelig her og et sammendrag her