Statens pensjonsfond trekkes inn i debatten om borgerlønn

Det norske oljefondet er en mulig modell for å dekke de høye offentlige utgiftene innføringen av borgerlønn vil medføre, sa en ledende borgerlønnforkjemper på et seminar i Brussel 29. september.

Debatten om borgerlønn har det siste året fått mye oppmerksomhet, særlig på grunn av økt bekymring for at den teknologiske utviklingen og den økende graden av automatisering vil føre til at flere stillinger blir overflødige og at mange derfor vil bli arbeidsløse som et resultat av dette. Borgerlønn er en tenkt økonomisk støtte alle borgere i et samfunn vil motta regelmessig fra det offentlige. Dette skiller seg fra de fleste velferdssystemer i at borgerlønn ikke er kondisjonal – det vil si at den er ikke behovsprøvd slik de fleste velferdsordninger er – men universell.

Foto: Andreas Karmhus

På seminaret, som ble arrangert av tankesmien European Policy Centre (EPC), ble det diskutert fordeler og ulemper ved borgerlønn. Claire Dhéret fra EPC, som modererte debatten, åpent med at borgerlønn nylig til og med et tema i det franske presidentvalget, og at det for tiden gjennomføres pilotprosjekter med borgerlønn i Canada og Finland.

Dhéret sa at hovedårsaken til at borgerlønn er på dagsorden, er et mer teknologisk og automatisert arbeidsmarked med mindre behov for ufaglært arbeidskraft. Hun poengterte videre at den offentlige debatten går på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer. For eksempel er både konservative og mange på ytre venstre imot borgerlønn av ulike grunner, som at ressursene ikke går til dem med mest behov,

Fordeler
Guy Standing, professor ved SOAS i London, var en av dem som deltok i debatten. Han er en ledende forkjemper for borgerlønn og har arbeidet med temaet i 20 år. Standing har blant annet vært med på å gjennomføre pilotprosjekter i både India og Afrika. Den siste tiden har interessen for borgerlønn vært så stor at han ble invitert til Verdens økonomiske forums siste januarmøte.

Standings argument for borgerlønn var tredelt. Han viste først til rettferdighet, nærmere bestemt at alle har rett til å overleve og å fylle tiden sin med noe meningsfullt. I denne konteksten så han på borgerlønn som en måte å distribuere «sosial arv» av samfunnsfordeler fra tidligere samfunn til alle og ikke bare den økonomiske eliten. En mer lettforståelig del av dette argumentet er at inntekt relativt til prisnivå har stagnert i mange land, og at borgerlønn vil gi borgerne økt kjøpekraft.

Det andre argumentet var at borgerlønn er frihetsøkende og at folk kan enklere styre sine egne liv, være kreative og ta langsiktige økonomiske beslutninger. Årsaken til dette er at borgerlønn ikke avhenger av fast arbeidd eller sosiale ytelser med kriterier knyttet til dem. Til slutt trakk han fram at borgerlønn vil gi grunnleggende økonomisk sikkerhet i en verden preget av økonomisk usikkerhet, bemanningsbyråer og midlertidige jobber. Borgerlønn vil dermed ha en indirekte positiv effekt på folkehelse og stress.

Ulemper
Daniel Zamora, fra universitetet i Cambridge, deltok også på debatten. Han mente at borgerlønn er en dårlig ide, men sa seg enig i at fattigdom må bekjempes til tross for at borgerlønn ikke er effektiv metode. Hans nøkkelargument var at borgerlønn ikke er samfunnsøkonomisk gunstig og at det vil koste samfunnet altfor mye. Videre mente Zamora at dersom eksisterende sosiale ytelser byttes ut med borgerlønn vil ikke marginaliserte grupper oppleve økt levestandard. Zamora trakk også fram at borgerlønn kan fungere som en subsidie for dårlige arbeidsgivere og at dette gir dem mulighet til å gi de ansatte lavere lønn. Han avsluttet med at det viktigste tiltaket for å hjelpe fattige er å fjerne markedskreftene fra viktige samfunnsinstitusjoner som skole og helse.

Statens pensjonsfond som løsning?
Åpningsinnleggene ble fulgt opp med en spørsmålsrunde. Her ble Standing ytterligere presset på de høye kostnadene knyttet til borgerlønn. Da trakk han fram statlige investeringsfond som en god måte å håndtere utgiftene på. Her pekte han spesifikt på det norske pensjonsfondet – oljefondet – som en mekanisme flere land bør forsøke å etablere for å utbetale borgerlønn i framtiden. Her sammenlignet han Storbritannias bruk av oljeressurser med Norges, og sa at alle nordmenn er millionærer på papiret mens Storbritannia valgte å ikke spare sine oljeinntekter. Standing nevnte også hvordan Alaskas statlige investeringsfond utbetaler en viss sum til befolkningen hver måned som en interessant modell. I følge han, kan slike fond bygges opp gjennom avgifter.

Uansett om argumentet om det norske oljefondet som finansieringsmodell blir allment akseptert eller om borgerlønn noen gang blir innført på stor skala, så vil nok denne debatten fortsette med uforminsket styrke i årene som kommer – godt hjulpet av et mer teknologisk arbeidsmarked og økt automatisering.