Trøndelags nøkkel til Europa

Trøndelag har et eget kontor i Brussel. Et kontor som skal være Trøndelags stemme inn mot EU-systemet og styrke trønderske og midtnorske interesser i Europa. Visste du det?, spør vår nye daglige leder Heidi Fossland i et innlegg publisert i Adressa 18. juli.  

I september skal jeg etablere meg i Brussel. Jeg er nemlig så heldig at jeg skal begynne som daglig leder for Trøndelags Europakontor.

Heidi Fossland tok over som ny daglig leder ved Trøndelags Europakontor 15. august. Foto: Iselin Rønningsbakk.

Kontoret som har ambisjon om å være Trøndelags nøkkel til Europa. Herfra skal jeg etter beste evne ivareta trønderske interesser.

Sammen med kontorets europaekspert og traineer skal jeg prøve å oversette det som skjer i EU og Europa til en trøndersk kontekst og det som skjer i Trøndelag til europeere.

EU kan virke ugjennomtrengelig, vanskelig å forstå og krevende å nærme seg. Derfor er det lett å velge ikke å forholde seg til det som skjer i EU. Det er lett å tenke at EU er en stor byråkratisk mølle som maler sent og som ikke angår oss. Vi er jo tross alt ikke medlemmer i unionen og har stemt nei to ganger til hele samarbeidet. Hvorfor trenger vi da å vite hva som skjer, og hvorfor behøver Trøndelag et eget kontor?

Ofte blir samarbeid med Europa framstilt som noe vi må gjøre. Sannheten er at samarbeidet er noe vi ønsker”, slik innledet utenriksminister Ine Eriksen Søreide sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål 22. mai. Dette er også utgangspunktet for at en rekke trønderske aktører har gått sammen om å danne sitt eget kontor i EU-hovedstaden.

Det som skjer i Brussel og EU angår oss i stor grad. Herfra meisles politikk som former utviklingen i Europa, Norge og Trøndelag. Politikk som åpner for muligheter for handel, forskningssamarbeid og utvikling av våre offentlige organisasjoner.

Det skjer mye i Europa. Våre forskningsinstitusjoner og universitet, vårt næringsliv og offentlige organisasjoner trenger innsikt i utviklingen som finner sted og er avhengig av å ta del i kunnskapsutvekslingen mellom europeiske aktører. Våre kommuner trenger for eksempel å jobbe smartere og å ta i bruk teknologi på en ny måte fremover for å kunne fortsette å tilby gode tjenester til oss trøndere.

Innlegget slik det ble publisert i Adressa 18. juli.

Trøndelags Europakontor kan være speidere etter relevant kunnskap og kompetanse, og delta aktivt i partnersøk etter aktører som kan bidra til Trøndelags problemløsninger. Kontoret kan også gi informasjon om nye satsinger i EU, og om EU- og EØS-finansiering. 

Fra EU fordeles milliarder av euro til ulike utviklingsprosjekt. For å nevne noe så hentes EU-finansiering til store forskningsprosjekt i regi av SINTEF og NTNU, ulike bedrifter og offentlige organisasjoner.

I sommer ble det klart at Trondheim og Limerick i Irland i samarbeid med blant andre NTNU og en rekke bedrifter får tildelt titalls millioner euro. Gjennom å bruke Sluppen og Brattøra som testarena for smarte, framtidsrettede og bærekraftige løsninger skal Trondheim lede an i den europeiske kunnskapsutviklingen på dette området.

Flere av våre skoler får finansiert elevutveksling gjennom EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+, og en rekke trønderske ungdommer har dermed fått mulighet til å utvide sin horisont, og EUs ulike støtteordninger for innovasjon og entreprenørskap har tilfalt flere trønderske grundere. Alt dette er av stor verdi for regionen. Potensialet for å hente mer støtte til ulike trønderske utviklingsprosjekt er imidlertid større.

I dette bygget i Brussel holder Trøndelags Europakontor til. Foto: Iselin Rønningsbakk

Det ligger uante muligheter for Trøndelag i samhandling og kunnskapsdeling med europeiske partnere framover. Etter at jeg fikk jobben som daglig leder ved Trøndelags Europakontor har jeg forstått at mange ikke kjenner til kontoret og den viktige rollen kontoret kan spille for regionen som oversetter, brobygger, speider, partnersøker og ambassadør inn mot Europa.

Jeg vil starte jobben med å gjøre kontoret bedre kjent blant flere, og ønsker å invitere til dialog om samhandling. Jeg ser frem til å utforske rollen sammen med norske og trønderske aktører i Brussel og her hjemme.

 

Dette innlegget ble først publisert i Adressa 18. juli 2018.