Et alvorlig truet språk finnes ennå midt iblant oss

– Språk er avgjørende for identiteten til et menneske. Midt blant oss lever et språk som er alvorlig utrydningstruet. Under 1000 mennesker snakker sørsamisk, skriver daglig leder, Heidi Fossland, i en kronikk først publisert i avisa Nidaros. Hun peker videre på behovet for å sette revitalisering av sørsamisk på den politiske agendaen i EUs institusjoner.

Foto: Steinar Johansen.

Språk er så mye mer enn bare et kommunikasjonsmiddel. Det er avgjørende for identiteten til et menneske. Språket er en viktig bærer av kultur, historie, tradisjoner, tilhørighet, hukommelse og være- og levemåter. Til tross for dette er flere språk truet, og i ferd med å forsvinne. I Trøndelag finnes et språk som er alvorlig truet, nemlig sørsamisk.

UNESCO utropte 2019 til FN året for urfolksspråk. Hensikten var å vekke majoritetsbefolkningens oppmerksomhet om kulturtapet vi går i møte, samt å ivareta minoritetsbefolkningens kultur.

Sist uke la regjeringen frem et forslag til en ny språklov som slår fast at samiske språk er likeverdige med norsk. Dette vil få stor betydning for Trøndelag.

Ved Trøndelags Europakontor har vi det siste halvåret merket et økende engasjement for å reise sørsamiske spørsmål fra Trøndelag i en europeisk sammenheng. Dialog med flere av våre medlemmer har gitt oss innsikt i at Trøndelag fylkeskommune i avtale med Sametinget ønsker å øke bruken av samisk språk. De vil gjøre sørsamisk mer synlig i offentlige rom, ivareta og utvikle samiske møteplasser og bidra til å styrke kunnskapen om og kompetansen innen sørsamisk språk. Fylkesmannen har egen direktør for reindriftsforvaltning, de har ansvar for å ivareta folkerettslige forpliktelser når det gjelder sørsamiske interesser i regionen og de følger med på sørsamisk undervisning i skolesystemet. Snåsa er en av tre tospråklige kommuner i fylket der det også er et sørsamisk skoletilbud. Trondheim kommune har en sørsamisk språklig barnehage og Nord Universitet underviser i lærerutdanningen ved sin campus i Levanger sørsamisk språk og musikk. I Revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å utvide dagens stipendordning for lærere i sørsamisk til også å gjelde rekruttering til lærerutdanning.

Selv om samiske spørsmål er i bevisstheten hos flere av våre medlemmer, er kunnskapen likevel lav hos majoritetsbefolkningen. Det er et behov for å øke majoritetsbefolkningens kunnskap, i tillegg til å revitalisere sørsamisk språk slik at språket blir en levende og naturlig del av regionens språk, kultur og historie. Det er her et internasjonalt arbeid kan utgjøre en del av satsingen.

Vi ved Trøndelags Europakontor vil sammen med våre medlemmer fremme kunnskap om sørsamisk språk, joik og kultur, i vår satsing språk+, og søke å bidra til revitalisering av språket gjennom europeiske satsinger og samarbeid. Et eksempel på dette er at vi i høst vil invitere flere aktører fra Trøndelag til EUs by- og regionuke i Brussel, der vi vil organisere et seminar som skal handle om minoritetsspråk. Vi vil bruke EUs og europeiske-arenaer til konstruktiv menings- og erfaringsutveksling med andre regioner med minoritetsspråk, slik at andres erfaringer kan tas inn i videre arbeid med sørsamisk språkrevitalisering og undervisning her hjemme.

Fra Trøndelag vil vi i høst dele erfaringer fra lærerutdanningen ved Nord Universitet, og formidle hvilken viktig betydning lærerutdanning og læreplaner har for språkvitaliseringen. Vi vil også dele erfaringer fra tidlig introduksjon av sørsamisk språk utenfor familien, i barnehager. På litt lengre sikt vil vi benytte EUs arenaer for å sette revitalisering av sørsamisk på den politiske agendaen i EUs institusjoner. Samer er den eneste urbefolkningen i Europa som er formelt anerkjent av EU, noe som bør åpne for muligheter.

UNESCO legger planer for en 10- års satsing på minoritetsspråk fra 2022-2032. Vi ønsker også sammen med våre medlemmer å legge opp til en langsiktig satsing rettet mot revitalisering av sørsamisk språk+, slik at språket og kulturen blir en del av vår felles historie, og ikke noe som angår de få, men oss alle.

Denne kronikken ble først publisert 19. mai av avisa Nidaros., samt omtalt av NRK Sápmi 20. mai.