Gullstandard i trøndersk bioøkonomi?

Trøndelag har gode forutsetninger for å lykkes med økt verdiskaping innen bioøkonomi. Europa rigger en ny periode for verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Vi må ta del i innovasjonskraften som skapes. Dette er hovedbudskapet i debattinnlegg skrevet av Gunn-Turid Kvam fra Ruralis, Lars-Bendik Austmo fra Nibio og Heidi Fossland, daglig leder hos Trøndelags Europakontor.

Bioøkonomi er et stadig mer populært begrep som du bør merke deg. Begrepet viser til økonomien som kommer fra foredling av fornybare biologiske ressurser fra land og sjø, til produksjon av mat og fôr, biomaterialer, bioenergi og biobaserte produkter. Hvis det blir anvendt på riktig måte kan bioøkonomi representere løsninger på store samfunnsutfordringer. Den kan blant annet bidra til å sikre mattrygghet og økt selvforsyning, bedre ernæring, redusere avfall og forurensning, og bidra til lavere utslipp av klimagasser og bedre tilpasning til klimaendringer. I en bærekraftig og sirkulær satsing på bioøkonomi ligger det også et stort verdiskapingspotensiale som kan være en viktig kilde til nye jobber – spesielt på lokalt og regional nivå. I følge en rapport fra NIBIO kan verdiskapingen fra de grønne næringene i Norge vokse fra 250 i dag til 750 milliarder kroner i 2040.

Trøndelag har gode forutsetninger for videre verdiskaping gjennom godt samarbeid både innen og på tvers av sektorer, med tilgang på kunnskapsmiljø i verdensklasse, kapital, teknologi og fornybare ressurser i hav, skog og jord. Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, gir store muligheter for økt verdiskapning for trøndersk næringsliv. Derfor bør Trøndelag ha ambisjoner om å ta del i den europeiske innovasjonskraften som skapes. Fremover bør regionen samle sine interessenter tilknyttet biobaserte næringer og forskningsmiljø, for å styrke mulig deltakelse.

Debattinnlegget ble først publisert hos Adresseavisen i Midtnorsk debatt 18.05.2020, og kan leses i sin helhet her.