God sommer fra Trøndelags Europakontor

Våren 2022 i Brussel har vært veldig annerledes sammenlignet med høsten 2021. En høst og vinter med stor grad av lockdown har endret seg til et åpnet Brussel med høy aktivitet og et meget annerledes geopolitisk terreng grunnet invasjonen av Ukraina. Høyt på agendaen i Brussel og EU er fortsatt det grønne skifte og digitalisering, men i tillegg, økt fokus på sikkerhet, energi og «strategisk autonomi» – et sentralt begrep fra Europakommisjonens industripolitikk med ønske om å redusere avhengighet i forsyninger av kritiske råvarer.

Kontoret har i vår hatt gleden av å ha besøk fra flere medlemmer hjemmefra i ulik grad og omfang. Det synes vi er stas og vi gleder oss til en høst med nye besøk. Før den tid holder vi sommerstengt i perioden 15 juli – 15 august.

Vi ønsker alle sammen en riktig god sommerferie og ser fram til neste treffpunkt!

Hilsen alle oss på kontoret – Kaja, Christoffer og Håvard


 Foto: Christoffer Stenseth



Årsmøte

Årsmøtet for foreningen Trøndelags Europakontor ble holdt ved Falstadsenteret 17. juni 0900-1000. Agenda for møtet var behandling av årsmelding og årsregnskap, valg av styre og valgkomite, revisorhonorar og fastsettelse av medlemskontingent 2023. I etterkant av årsmøtet arrangerte Falstadsenteret en lærerik omvisning for de fremmøtte, parallelt med styremøte.

Etter valget består styret i Trøndelags Europakontor av Kirsten Indgjerd Værdal (styreleder), Stig Tore Laugen (nestleder), Anne Marit Mevassvik, Marit Moe, Kristian Dahlberg Hauge, Petter Haugan og Lars Bendik Austmo. Vararepresentanter til styret er Even Ystgård, Øystein Johannessen, Knut Vestbø, Narve Nordmelan, Cecilie Hammond Spark, Pia Otte og Ketil Eiane. Vi takker avgåtte styremedlemmer og vararepresentanter for god innsats.



Tsjekkia tar over formannskapet i EUs ministerråd

1. Juli tok Tsjekkia over formannskapet i EUs ministerråd, eller Rådet for den europeiske union. Ministerrådet er et av de viktigste EU-organene ettersom det deler den lovgivende makten med Europaparlamentet. Ministerrådets medlemmer er EU-landenes fagministre som samles i ulike konstellasjoner avhengig av sakstype. Formannskapet rullerer hver sjette måned, og Tsjekkia tar over for Frankrike.

I løpet av de kommende seks månedene kommer Tsjekkia til å vektlegge de følgende fem prioritetsområdene:

  • Håndtere flyktningkrisen og gjenoppbyggingen av Ukraina
  • Energisikkerhet
  • Styrke Europas forsvarsevne og cybersikkerhet
  • En «strategisk motstandsdyktig» europeisk økonomi
  • Demokratiske institusjoners motstandsdyktighet

Les mer om Tsjekkias prioriteter her.

Foto: Czech Presidency of the Council of the European Union



Alt klart for forhandlinger om Fit-For-55-lovtekstene mellom Parlamentet og Rådet

I løpet av de to siste ukene av juni landet både Parlamentet og Rådet sine forhandlingsposisjoner for de ulike delene av Fit-For-55-pakken. Forhandlingene starter til høsten, og om Tsjekkia, som nevnt har overtatt formannskapet, ikke får igjennom den ambisiøse pakken er det våre svenske naboer som overtar den vanskelige meklerjobben i 2023.

Vi ønsker å fremheve særlig tre EØS-relevante deler av pakken som har skapt konflikt innad i de lovgivende organene, og som vil være viktige for Norge. Fit-For-55-pakken inneholder også flere andre forslag som vil påvirke Norge, blant annet innen CO2-opptak gjennom skogbevaring og byrdefordelingsmekanismen. Sistnevnte er en forordning som setter nasjonale utslippsmål justert for bl.a. BNP slik at de bedre stilte landet har mer ambisiøse mål, som samlet skal utgjøre 30% kutt innen ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030. Kommisjonen ønsker målet økt til 40%. Norge har tidligere forpliktet seg til 40% kutt gjennom ordningen, nylig oppjustert til 45%.

Karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM):

En karbontoll som kommisjonen foreslår  skal omfatte aluminium, jern, stål, kunstgjødsel, sement og strøm. Prøveperiode fra 2023 til 2026. Etter dette trappes avgiftene opp og frikvotene fra kvotehandelssystemet (ETS) fases ut.

  • Parlamentet ønsker:
    • Fullintegrering av CBAM innen 2032, tre år før Kommisjonen;
    • Utvide ordningen til bl.a. kjemikalier;
    • At ordningen dekker indirekte utslipp.

  • Rådet ønsker:
    • Nokså lik tilnærming som Kommisjonen;
    • Et sentralisert CBAM-byrå;
    • En åpnere tilnærming til tredjeland for utformingen av ordningen

Kvotehandelssystem for bygg og veitransport

Kommisjonen ønsker et eget ETS for disse sektorene. Forslaget har møtt motstand ettersom det vil gjøre det dyrere å kjøre samt øke energiprisene i bygg

  • Parlamentet ønsker:
    • Utsettelse til 2029

  • Rådet ønsker:
    • Vedtatt å opprette ETS for disse sektorene
    • Mulighet til å frita leverandører tilbakelevering av kvoter frem til desember 2030 om de er underlagt en karbonavgift på nasjonalt nivå som enten tilsvarer eller er høyere enn kvoteprisen for sektorene.

Reform av kvotehandelssystemet (ETS)

ETS har vist seg å være et av EUs mest effektive klimatiltak, og har bidratt til 42,8% utslippskutt i kvotepliktig sektor sammenlignet med 2005 (Euronews). Ordningen skal imidlertid fases ut ettersom CBAM fases inn.

  • Parlamentet ønsker:
    • Raskere utfasing av industriens frikvoter, mellom 2027 og 2032, og målet for reduksjon av utslipp innen 2030 økes fra 61 til 63%;
    • Inntektene fra CBAM skal kun brukes til klimatiltak i EU-landene.

  • Rådet ønsker:
    • Avslutte frikvotene mellom 2026 og 2035;
    • Gradvis reduksjon av frikvoter frem mot 2030;

Les mer på Rådets hjemmesider // Les Politicos artikkel om Parlamentets posisjoner

Foto: European Commission



Europaparlamentet gir grønt lys til å inkludere gass og kjernekraft i taksonomien

Parlamentet stemte denne uken for Kommisjonens forslag om å inkludere gass og kjernekraft i EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Østerrike og Luxembourg har varslet at de nå vil saksøke Kommisjonen, og flere investorer har varslet at dette vil svekke taksonomiens ønske om å være en gullstandard for grønne investeringer. Kommisjonær for finanstjenester, Mairead McGuinness forsvarer forslaget med at det er en pragmatisk tilnærming til energiomstillingen.

Les mer på Politico.

Foto: European Commission



Samisk i fokus: ELEN-søknad – Saemien Sijte – EU Sami week

Trøndelags Europakontor har fortsatt arbeidet innen samisk kultur og språk. I 2021 ble kontoret medlem av ELEN (European Language Equality Network), et internasjonalt nettverk og interesseorganisasjon lokalisert i Brussel som jobber med minoritetsspråk i Europa. Gjennom nettverket har Nord Universitet, Trøndelag fylkeskommune, Snåsa kommune, Statsforvalteren og Trøndelags Europakontor blitt med i et internasjonalt konsortium ledet av Universitet i Warszawa og ELEN. Søknaden er under utlysningen «Safeguarding endangered languages in Europe», klynge to i Horisont Europa, hvor de norske aktørene representerer sørsamisk språk. Hensikten med prosjektet er å dele «best-practice» mellom ulike minoritetsspråkgrupper i Europa og lære av felles problemstillinger, samt rette søkelys på utfordringer og hindringer i rammevilkår. Søknaden ble sendt i april og det forventes svar i løpet av høsten 2022.

Helgen 17.-18. juni åpnet verdens første og eneste sørsamiske museum, Saemien Sijte på Horjemstangen i Snåsa. Museet har nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur i hele det sørsamiske området, et område som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Trøndelags Europakontor ønsker å gratulere Saemien Sijte og hele det sørsamiske samfunn med en flott åpning av et vakkert bygg som synliggjør det viktige arbeidet ved et betydningsfullt sted!

Kun få dager etter ble det 20.-22. juni arrangert tidenes første EU-Sámi Week i Brussel. Konferansen er del av det EU-finansierte Interreg-prosjektet «Filling the EU-Sápmi knowledge gaps». Formålet med prosjektet, og EU-Sámi Week-konferansen, er å styrke forholdet mellom Sápmi og EU gjennom å skape en kunnskapsbase om relevante EU-Sámi tema og utvikle en mer strategisk tilnærming til EU. Prosjektet har utarbeidet en Sápmi-EU-strategi som lanseres 22. august i Gällivare, les mer om lanseringen her.

Bilde: Trøndelags Europakontor: EU-Sámi Week i Brussel og åpning av Saemien Sijte, Snåsa

Foto: Trøndelags Europakontor: EU-Sámi Week i Brussel og åpning av Saemien Sijte, Snåsa



Kommisjonen fremlegger ny naturrestaureringsforordning og plan for halvering av plantevernmidler
  1. juni presenterte Kommisjonen en ny lovpakke som tar sikte på å forbedre tilstanden til naturøkosystemer.

Naturrestaureringsforordningen har som mål å gjenopprette 20 prosent av EUs forringede land og hav innen 2030. Den setter økosystemspesifikke mål, inkludert gjenfukting av 30 prosent av drenert torvmark innen 2030 og gjenoppretting av minst 25 000 kilometer med frittflytende elver. Ifølge lovforslaget er det opp til EU-landene å identifisere hvilke forringede områder som bør gjenopprettes og hvordan de skal gå frem. Land vil bli bedt om å rapportere årlig om deres fremgang. Forslagene skal nå behandles av Europaparlamentet og EU-rådet.

Kommisjonen foreslår også å erstatte det EØS-relevante direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler med et nytt planteverndirektiv. Forslaget inneholder blant annet krav om å halvere bruken av kjemiske plantevernmidler innen 2030. Kommisjonen foreslår også å forby alle plantevernmidler i sensitive områder, deriblant urbane grønne områder som offentlige parker og hager.

Les mer fra Kommisjonen her.

Foto: European Commission



EU tar steget mot grønnere og mer bærekraftige handelsavtaler
  1. juni fremla Kommisjonen en plan for å styrke det såkalte «Trade and Sustainable Development (TSD)»-kapitlet i EUs handelsavtaler.

Samtlige av EUs nyere handelsavtaler har inneholdt et TSD-kapittel, et viktig verktøy i EUs arbeid med å spre gode standarder og normer, som skal bidra til at handelspartnere iverksetter og imøtekommer strenge arbeidsrettigheter og klimamessige forpliktelser.

For å styrke dette kapittelet inn mot fremtidige handelsavtaler skal den nye tilnærmingen blant annet ha økt fokus på implementering og håndheving for å sikre at partnerland imøtekommer internasjonale rammeverk og standarder, og økt deltakelse for sivilsamfunnet. 

Les mer her.
Foto: European Commission



EU løfter sløret på blokkens nye innovasjonsstrategi

Denne uken la Kommisjonen frem forslag til den såkalte «New EU Innovation Agenda». Hovedformålet med denne innovasjonsstrategien er å gjøre Europa til en verdensleder innen innovasjon, særlig inn mot deep tech og start-ups, og med et uuttalt mål om å innhente det kinesiske og amerikanske forspranget. Styrket satsing innen disse områdene anses som strategisk viktige for å lykkes med de grønne og digitale omstillingene innen alle sektorer fra fornybar energi til agri-tech og helse. Strategien har også et særskilt fokus på å fostre og beholde europeiske tech-talenter.

Forsknings- og innovasjonsmiljøer har lenge ønsket en slik strategi, og flere interessenter har uttalt seg positive. European Regions Research and Innovation Network (ERRIN), hvor Trøndelags Europakontor er medlemmer har blant annet uttalt:

We welcome this agenda because it does strengthen the innovation dimension in the discussions, while right now the research dimension is much more [central].” “We have been highlighting a lot the human factor and societal innovation when it comes to accelerating innovation. This is where we see most barriers and this is why we are so keen on ecosystem thinking.”

Innovasjonsagendaen har fem hovedmålsetninger:

  • Oppskalering;
  • Tilrettelegge for eksperimentering og offentlige anskaffelser;
  • Styrke innovasjonsøkosystemer;
  • Fostre talenter;
  • Forbedre politiske verktøy.

Les Kommisjonens pressemelding her // les Science Business’ analyse her.

Foto: European Union



Christoffer med innlegg på POLIS-arrangement sammen med Baden-Württemberg

Europarådgiver Christoffer Stenseth hos Trøndelags Europakontor har etter invitasjon fra Baden-Württemberg holdt innlegg på et regionalt POLIS arrangement i Brussel. POLIS er et nettverk for byer og regioner med fokus på innovative transportløsninger. Her snakket Christoffer om hvordan Trøndelag jobber med klimavennlig og bærekraftig mobilitet.

Blant annet nevnte han hvilken rolle offentlige anskaffelser og regionalt samarbeid brukes til å utvikle nullutslippshurtigbåter, hvordan +CityxChange prosjektet har bidratt med den innovative toveis-ladingen, grenseflyvning mellom Norge og Sverige av droner og el-fly gjennom Green Flyway-prosjektet, og hvordan Trondheim Parkering jobber med parkeringshåndtering i EU-prosjektet CIVITAS Park4SUMP. Til sist la han vekt på hvordan Trøndelag som region kan brukes som en innovativ lekeplass og testsenter i europeisk innovasjon og samfunnsutvikling.


Foto: Vertretung des Landes Baden-Württemberg bei der Europäischen Union



AgriTech Nordic 2022

Trøndelags Europakontor deltok på AgriTech Nordic 2022 i Steinkjer fra 21. til 23. juni. Årets konferanse hadde «skala» som tema og samlet gründere, forskere, investorer, bedriftsledere, politikere og innovative gårdbrukere og oppdrettere innenfor landbruks-, havbruks- og skogbruksnæringen. Konferansen foregikk over tre dager og tok deltakerne med på flere spennende ekskursjoner. Den første dagen gikk turen til Nærøysund for å besøke Val FoU, Purkholmen industripark og InnovArena og møte aktører i Namdalen. På dag to gikk turen videre til Mære Landbruksskole og InnoLab for bedriftspresentasjoner, og til Skogn for presentasjoner fra WoodWorks! Cluster, Fiborgtangen Vekst, Biokraft og Ocean Geoloop. Den siste dagen var konferansedag med et spennende og innholdsrikt program inkludert presentasjoner fra oppstartsbedrifter og ulike sesjoner med tema som bondens utfordringer og bærekraftig blågrønn revolusjon.

Konferansen viser igjen at Trøndelag er en fremoverlent region med muligheter for blågrønne synergier, og et ypperlig sted for å finne og teste nye løsninger på samfunnsutfordringer. Takk til arrangørene for givende og inspirerende dager!

Bildetekst: øverst til venstre: omvising på Skogn, (foto AgriTech Nordic 2022), Mære landbruksskole (foto: Trøndelags Europakontor), tørrdokka på Purkholmen, Nærøysund (foto: Trøndelags Europakontor), Siv-Lene Gangenes Skar, Columbi Salmon, og europarådgiver Kaja fikk smake på Mæretomat (foto: Ellen Loxley)

Øverst til venstre: omvising på Skogn, (foto AgriTech Nordic 2022), Mære landbruksskole (foto: Trøndelags Europakontor), tørrdokka på Purkholmen, Nærøysund (foto: Trøndelags Europakontor), Siv-Lene Gangenes Skar, Columbi Salmon, og europarådgiver Kaja fikk smake på Mæretomat (foto: Ellen Loxley)



Registrering har åpnet for EU R&I Days og EU Sustainable Energy Week (EUSEW)

EUs forsknings- og innovasjonsdager avholdes digitalt og fysisk 28 og 29. september. Arrangementet samler ulike interessenter fra forsknings- og innovasjonsverdenen. Årets arrangement vil ha særlig fokus på Europas motstandsdyktighet og strategisk autonomi. Det vil også avholdes sesjoner om EUs nye innovasjonsagenda, det europeiske ungdomsåret og mye mer.

Årets utgave av EU Sustainable Energy Week går av stabelen 26-30 september, i hybrid format. Under mottoet «Going green and digital for Europe’s energy transition» skal interessenter samles for å fremme grønne og digitale initiativer for å lykkes med en omstilling til bærekraftig energi.

Det anbefales å melde seg på tidlig om man ønsker å delta fysisk. 

Les mer og meld deg på R&I Days her // Les mer og meld deg på Sustainable Energy Week her.

Foto: European Commission

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Spennende nyheter rett i innboksen