Linjetalen 2023: Hvor går EU herfra?

Denne artikkelen ble først publisert i Trønderdebatt 09.10.2023

Forfatter: Hilde Myrvold, trainee ved Trøndelags Europakontor.

13. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, den årlige State of the European Union-talen (SOTEU) i Europaparlamentet i Strasbourg. Denne talen ofte omtalt som årstale eller linjetale på norsk, kan minne om amerikanernes «state of the union» og vår egen trontale. I løpet av kommisjonspresidentens timelange tale, ga hun et overblikk over sentral politikk kommisjonen har fått gjennomslag for det foregående året, og viser til initiativer de vil gjennomføre det kommende året. Det er verdt å merke seg at dette er den sittende kommisjonens siste år, siden det er valg til Europaparlamentet i juni 2024. Det er knyttet spenning til om von der Leyen ønsker en ny kommisjonsperiode.

Neste års valg til EU-Parlamentet, likhet mellom kjønn, klimaendringer og modernisering og avkarbonisering av industri var gjennomgående tema i talen. Selvfølgelig ble det også satt fokus på den pågående krigen i Ukraina, og især rettighetene til ukrainske flyktninger. Von der Leyen viste til utgangspunktet fra 2019, der det ble presentert en plan for et «grønt, digitalt og geopolitisk Europa». Fokuset på klimaendringer og modernisering under årets tale er dermed direkte koblet mot denne planen, og satte kursen av talen mot The European Green Deal, på norsk omtalt som den grønne given.

Behovet for nye arbeidsplasser ble nevnt flere ganger, naturlig nok i det som er Europas år for ferdigheter. Von der Leyen viste til at 74 prosent av små- og mellomstore bedrifter i EU melder om mangel på arbeidskraft. Samtidig er det rundt 8 millioner unge som enten står utenfor arbeidslivet, ikke er under opplæring eller utdanning. Selv om industri skal moderniseres er det stort behov for arbeidskraft i Europa, og von der Leyen benyttet dermed anledningen til å presisere at tilgangen til arbeidsmarkedet må bli bedre, spesielt for kvinner og unge.

Ettersom dette kan være Ursula von der Leyens siste trontale, brukte hun noe tid på å belyse suksessen rundt hennes hjertesaker, nemlig The European Green Deal. Videre formidlet hun ideen om at den grønne given opptrer som en overordnet og tverrsektoriell ambisjon, da det inkluderer økonomi, likhet, demokrati, digitalisering, og geopolitikk. Hun vektlegger at kommisjonen har fått gjennomslag på 90 prosent av det politiske rammeverket som ble presentert under hennes førstelinjetale i 2019. Der ble Kommisjonens seks prioriteringer opprinnelig presentert. Disse var den grønne given, et digitalt Europa, en økonomi for folk flest, et sterkere Europa i verden, promotering av europeiske rettslige prinsipper, og demokratiske verdier og rettigheter. Dette har i lang tid gitt EU anerkjennelse som verdens største pådriver innen grønn omstilling. I det siste har dog EU fått økt konkurranse fra USA med Inflation Reduction Act og møtt motstand rundt demokratiske prinsipper i en mer usikker og spent geopolitisk situasjon i verden. Her i Brussel snakkes det blant annet om en pågående verdikamp mellom autokratiet og demokratiet.

Klima er særlig sentralt. Det siste året har det herjet skogbranner i Hellas og Spania, det er registrert ekstremvær i Slovenia og Bulgaria, samtidig som vi i Norge opplevde ødeleggelser da ekstremværet Hans kom på besøk på sensommeren. «This is the reality of a boiling planet». Den grønne given ble skapt som et svar på å møte disse utfordringene, opprinnelig gjennom klimalovgivning og ambisjonen om et klimanøytralt Europa innen 2050. I talen kom det imidlertid fram at EUs klimaagenda i stor grad er økonomisk, og for at industri skal avkarboniseres behøves det investeringer og vekststrategier som er forenelige med økonomisk vekst.

For det kommende året, ber von der Leyen Europa om å ta del i historien. Dette innebærer blant annet et behov for å nok en gang utvide Unionen, nå med de mest nærliggende kandidatene Ukraina, Moldova og Vest-Balkan. Kommisjonen og EU har de senere årene fått gjennomslag på mange felt, og har dermed ikke vært bremset av det faktum at 27 medlemsstater skal bli enige, dette vist blant annet med koordinert innkjøp av vaksiner under pandemien, og felles sanksjoner etter Russlands angrep på Ukraina.

Tidsskriftet The Economist påpeker at en utvidelse vil kunne forsterke EUs geopolitiske tyngde. For å få til dette peker de på at EU må gjøre tre ting. For det første må de vise kandidatlandene at det ikke er tomme løfter, men en faktisk mulighet til å bli med i unionen. For det andre argumenterer de for at en intern reform må til og at et større EU ikke må bli fastlåst. Eksempelvis vil enkeltlands vetorett i et større kollektiv gjøre det vanskeligere å unngå intern stridighet og oppnå felles regler. For det tredje må EU lære av tidligere utvidelser, og ha mekanismer på plass for å straffe de som ikke følger kravene. Polen og Ungarn trekkes ofte fram som land som bryter med de demokratiske prinsippene EU er bygget på. Historien viser at det er mulig for land som tidligere har slitt med diktatorisk styre å omdannes til å bli velfungerende demokrati.

Demokrati er en av byggesteinene for EU. Gjennom talen til kommisjonspresidenten ble valget som skal avholdes sommeren 2024 en rød tråd. Von der Leyen sammenlignet altså hvordan opprettelsen av kull- og stål unionen var basert på befolkningens ønske om et fredelig og demokratisk Europa. Dette skal også dagens unge velgere ta stilling til, denne gangen i lys av klimaendringer, krig og digitalisering.

Avslutningsvis i talen forsøkte von der Leyen å appellere til den yngre befolkningen og motivere de til å stemme ved neste års valg. Hun var tydelig på at Europa skriver ny historie, en historie de unge må ta del i.