Dette er status for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa

Som en del av arrangementet Lynkurs i EU&EØS på 1-2-3 17.-18. januar i Brussel, hadde NATO og EU-delegasjonen et innlegg om sikkerhetspolitikk. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg drastisk i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Nå står Europa overfor nye utfordringer som krever samarbeid og handling.

Norge deltar aktivt i historiens største forsvarsallianse NATO, en politisk og militær defensiv allianse som utgjør en viktig grunnpilar i norsk sikkerhetspolitikk. Med 31 allierte, snart 32[1], er alliansen en nøkkelaktør i å håndtere truslene fra Russland. I tillegg oppleves Kina som en utfordring mot alliansens sikkerhet, verdier og interesser.

– Kina har et grenseløst partnerskap med Russland, og dette skaper bekymring i lys av den pågående situasjonen. Ved inngangen til 2024 står vi overfor en usikker geopolitisk situasjon, forteller Silje Bjarkås Bryne, ambassaderåd NATO ved Utenriksdepartementet.

NATO er avhengig av medlemmenes innsats

NATOs toppmøter, som det i Vilnius i fjor sommer og årets i Washington DC, har vært avgjørende for å forme beslutninger som påvirker Norge. Et viktig resultat fra fjorårets møte var det nye 2% målet, hvor minimum to prosent av medlemslandenes BNP skal brukes på forsvar. Her ligger Norge under, men det er en konkret plan om å nå det i 2026.

Medlemslandene må bidra og Norge må levere på fire områder: nasjonal motstandskraft, støtte til Ukraina, forsvarsposisjon med fokus på lageroppfylling, og byrdefordeling i forhold til 2% målet. Norge har et sterkt nasjonalt forsvar, inkludert totalforsvaret og nasjonal beredskap, og dette blir enda viktigere med Finland og Sverige som NATO-medlemmer. Støtten til Ukraina blir også framhevet som en handling i Norges egeninteresse.

Tett samarbeid mellom EU og NATO

På toppmøtene legges det vekt på samarbeidet mellom NATO og EU, som er komplementære organisasjoner med felles verdigrunnlag og interesser. Hovedpoenget er at i møte med de enorme utfordringene kreves det et tett samarbeid mellom NATO og EU for å håndtere truslene mot sikkerheten i Europa.

– Det sikkerhetspolitiske landskapet er varig endret, med konsekvenser som må tas innover seg. EU har klart å stå samlet gjennom flere kriser de siste årene, inkludert finanskrise, pandemi og energikrise, noe som har styrket unionens selvtillit og tillitt, påpekte Camilla Niklasson, forsvarsråd ved EU-delegasjonen.  

Ønsker nærhet til Ukrainia

Europa står i dag overfor betydelige sikkerhetsutfordringer, omkranset av krig og konflikt. Den russiske aggresjonen mot Ukraina har utløst betydelige endringer i EUs tilnærming til sikkerhet. EU har tatt i bruk forskjellige verktøy, inkludert sanksjoner og våpenleveranser til partnerland. Dette har ført til en varig endring i EUs forhold til Russland. Niklasson trakk også frem EUs åpning for medlemskapssamtaler med Ukraina, selv i en krigssituasjon. 

– Dette innebærer ikke umiddelbart medlemskap, men muligheten for kandidatstatus gir Ukraina motivasjon og håp i en vanskelig situasjon, forklarte hun.

Ser på Norge som en solid partner

Når det gjelder Norges forhold til EU har vi tatt aktivt del i forsvarsinitiativer. Niklasson fremhever betydningen av EØS-avtalen som et fundament for samarbeidet, hvor Norge omtales som EUs tetteste partner. Hun nevner også EUs strategiske kompass som inkluderer fire fokusområder. Her blir Norge positivt omtalt.

– EUs forsvarsinitiativer, særlig rettet mot teknologiutvikling, har vekket interesse fra norske selskaper som Kongsberg og Nammo. Det er behov for å styrke den forskningsindustrielle basen og muligheten for felles anskaffelser av kritisk materiell, understreket hun.

Ny dynamikk kan gi endringer

Til slutt nevner Niklasson utfordringene knyttet til sårbarheten av forsvarslagre i Europa, spesielt etter krigen i Ukraina. Hun går inn på Norges deltakelse i prosjekter som militær mobilitet, som er et samarbeid mellom EU og NATO, og utfordringer i forholdet til Kina, spesielt innen teknologisk utvikling og militære kapabiliteter.

– I år er det valg av nye ledere i USA, EU og NATO, og den nye dynamikken kan påvirke samarbeidet mellom organisasjonene, avslutter hun.

Lynkurs i EU & EØS på 1-2-3 holdes vært år i Brussel og retter seg mot folkevalgte og ledere i Norge. Målet er å gi faglig påfyll i EU-systemet, EØS-avtalen og Norges forhold til EU som norske aktører kan dra nytte av i sin arbeidshverdag. I år var det de seks norske regionskontorene i Brussel, KS og Norges delegasjon til EU som sto bak arrangementet, som hadde rundt 90 deltagere.

[1] Per dags dato har både Tyrkia og Ungarn godkjent Svensk medlemskap til NATO. Det er stor tro på at Sverige blir NATO-medlem innen året er omme.