EUs energipolitikk på 1-2-3

Som en del av arrangementet Lynkurs i EU & EØS på 1-2-3 17. – 18. januar i Brussel, hadde Ragnar Semundseth, Spesialutsending for energi fra Norges delegasjon til EU, en sesjon om EUs energipolitikk. Målet for EUs energipolitikk er å balansere tre hensyn i en slags energipyramide bestående av bærekraft, kostnadseffektivitet og forsyningssikkerhet. Marit Moe, daglig leder for Innherred Regionråd og Amund Hellesø, ordfører i Nærøysund kommune, var to av deltagerne fra Trøndelag.

– Dette var veldig nyttig for arbeidet vi nå gjør i regionrådet, sier Marit Moe. Vi er i gang med å utforme et regionalt handlingsprogram for næringsstrategien vår, her er energi og kraft, kanskje det viktigste området vi skal samarbeide om. Snart skal vi revidere Innherredsstrategien vår også. Nå fikk jeg bekreftet viktigheten av å ha det Grønne Skiftet med som et eget fokusområde her forklarer Moe.

Et kjapt tilbakeblikk

Da Ursula Von der Leyen og den nye Europakommisjonen trådte til pers i 2019, var det med store ambisjoner om å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Bærekraftig energi ble et hovedfokus, og en rekke strategier fulgte innenfor områder som hydrogen, industri, renovering av europeiske bygg og offshore vind.

– Energi utgjør fundamentet for utvikling, vekst og velferd. Samtidig står produksjon og forbruk av energi frem som en av de fremste kildene til CO2-utslipp og andre klimagasser. Med den pågående klimakrisen blir det tydelig at det haster med å avkarbonisere energisektoren, poengterte Semundseth under sesjonen. 

Selv om store deler av Europa ble nedstengt under pandemien så man et EU som økte tempoet med store klima- og miljøambisjoner. Sommeren 2021 lanserte EU lovpakken «Klar for 55» (på engelsk «Fit for 55») som en del av strategien grønn giv. Lovpakken inneholder en rekke konkrete tiltak for å bidra til 55% utslippskutt innen 2030, som for eksempel endringer i kvotehandelssystemet, fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og energiskattedirektivet.

Uavhengighet fra russisk gass

EU har gang på gang vist handlekraft under kriser. Knapt en måned etter Russland invaderte Ukraina, klarte EU, med det franske formannskapet i spissen, å samle alle medlemslandene rundt en felles handlingsplan kalt REPowerEU. Planen gikk ut på å sette fart på EUs energiproduksjon samtidig som de gradvis skulle bli uavhengig av russisk gass.

– De siste to årene har understreket viktigheten av sikker tilgang på rimelig energi, både for europeiske husholdninger og industrien. Samtidig har denne perioden gitt oss en forsmak på konsekvensene dersom vi ikke makter å gjennomføre en vellykket energiomstilling mot utslippsfrie energisystemer, forklarte Semundseth.

Gjennom REPowerEU-planen satte EU obligatoriske krav til å fylle europeiske gasslagre for å unngå krise om vinteren, noe som styrket rollen til norsk gassimport i EUs energimiks. Dette, samt opptrappingen av egenproduksjon av fornybar energi, har vært sentrale tiltak for europeisk forsyningssikkerhet.

Tiltakene virker

2022 viste seg å bli et rekordår for utrulling av solenergi, vindkraft og varmepumper i EU og i 2023 ble gassimport fra Russland betydelig redusert. Før sanksjonene importerte Europa mer enn 50% av all gass fra Russland, mens de de nå er nede i 8%. EU fortsetter å jobbe mot økt bruk av fornybar energi, energieffektivisering og lavere utslipp, som reflekteres i forslag som Gasstransmisjonsforordningen og Bygningsenergidirektivet.

Norge burde være mer i front

Amund Hellesø mener Norge burde ha fått til mer med tanke på forutsetningene vi har. – Vi ser av tallene som vises her at EU har kommet mye lengre enn oss. Med hensyn til den gode økonomien og velferden vi har i Norge skulle man tro vi ville være mer i front når det gjelder å nå klimamålene. For eksempel synes jeg det er rart at vi ikke har mer like satsninger som Sverige, som er nabolandet vårt og som satser stort på solenergi. Sverige er langt foran Norge når det gjelder klima og her har vi mye å hente.

Selv om EUs medlemsland kan oppleve nye tiltak og endringer som omfattende, representerer de et nødvendig skritt mot å oppfylle EUs ambisiøse mål innen energi og klima. EU har vist at et raskt og effektivt samarbeid kan være avgjørende for å håndtere utfordringer og drive frem nødvendige endringer.

– Jeg synes det er sunt at norske politikere får et innblikk i utfordringsbildet i Europa. Vi er med i et energifelleskap med EU og selv om belastingene for dette kan fordeles på en bedre måte, mener jeg det er helt riktig at vi er en del av noe større enn oss selv. Da må vi også bidra, mener Hellesø. Når det gjelder Trøndelag tror jeg vi kan bli enda flinkere til å utnytte kompetansen vi sitter på og samarbeide bedre på tvers av kommuner og sektorer, noe dette arrangementet har gjort meg mer bevisst på. Da tror jeg vi kan få til mye bra!

Lynkurs i EU & EØS på 1-2-3 holdes hvert år i Brussel og retter seg mot folkevalgte og ledere i Norge. Målet er å gi faglig påfyll i EU-systemet, EØS-avtalen og Norges forhold til EU som norske aktører kan dra nytte av i sin arbeidshverdag. Kurset arrangeres av de seks norske regionskontorene i Brussel og KS i samarbeid med Norges delegasjon til EU. Det var i overkant av 90 deltagere.