Europakommisjonen foreslår nye klimamål for 2040

Forfatter: Thor Axel G. Straume

Europakommisjonen lanserte nylig sin anbefaling om klimamålene for 2040. EU skal redusere klimagassutslippene med 90% i forhold til utslipp fra 1990 for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Dette målet er i tråd med vitenskapelige anbefalinger og internasjonale forpliktelser, eksempelvis Parisavtalen.

Foreløpig er dette kun et forslag fra Kommisjonen, og skal først til votering etter EU-parlamentsvalget 2024 når en ny kommisjon er på plass. For å oppnå dette målet er det nødvendig med en grundig gjennomgang av eksisterende klimapolitikk og en aktiv dialog med ulike interessenter, inkludert medlemsland, industrien og sivilt samfunn.

Dette foreslår Europakommisjonen

Ifølge Kommisjonen bør EUs Green Deal (det grønne skiftet på norsk) dreies mot å bli en industriell avkarboniseringsavtale som bygger på eksisterende industriell infrastruktur som: vindkraft, vannkraft og elektrolyser (hydrogen). EU bør fortsette å øke produksjonskapasiteten innen batterier, elektriske kjøretøy, varmepumper, solcellepaneler, karbonfangst og -lagring, biogass og biometan og sirkulær økonomi for å sikre selvforsyning.

Karbonprising og tilgang til finansiering er også avgjørende for å oppnå målene for utslippsreduksjon for den europeiske industrien. Kommisjonen vil opprette en dedikert arbeidsgruppe for å utvikle en global tilnærming til karbonprising og karbonmarkeder. Europa har et stadig behov for å mobilisere riktig balanse av investeringer fra privat og offentlig sektor for å gjøre økonomien både bærekraftig og konkurransedyktig. En europeisk tilnærming til finansiering vil være nødvendig i årene som kommer, i nært samarbeid med medlemsstatene. Innen dette feltet er det verdt å nevne at Kadri Simson, EU-kommissær for energi, nylig uttalte overfor Olje- og energiminister Terje Aasland, at Norge og Norden ble av EU betraktet som foregangsland for utvikling og implementering av CCS og karbonfangst i Europa.

Hva betyr dette?

Det foreslåtte målet for 2040 har flere viktige implikasjoner. For det første vil det gi et tydelig rammeverk, og videre forutsigbarhet for økonomien. Det er avgjørende for investeringer og planlegging på lang sikt. Kommisjonen mener at denne kursen for Europa skaper de beste forutsetningene for økonomisk vekst, samtidig som klimaendringene tas på alvor (forskere har funnet ut at dersom klimaforandringene får herje fritt vil EUs økonomi krympe med 7% i dette århundret). Videre vil Kommisjonens plan stimulere til innovasjon og utvikling av grønn teknologi, da industrien blir presset til å finne nye løsninger for å redusere utslippene. Dette kan være økonomisk bra for Norge dersom vi utvikler teknologiske og industrielle løsninger for resten av Europa.

Gjennomføringen av dette målet vil kreve en rekke tiltak og politiske endringer. Dette inkluderer styrking av karbonprising, økte investeringer i fornybar energi og energieffektivitet, samt støtte til sektorer som er spesielt sårbare for overgangen til lavutslippsøkonomien. Det vil også være behov for å utvikle nye former for internasjonalt samarbeid for å sikre at klimaendringene blir håndtert på en rettferdig og effektiv måte på globalt nivå.

I tillegg til disse tiltakene er det viktig å merke seg den globale satsingen mot klimaendringene under det siste klimatoppmøte i Dubai. EU har vært en ledende stemme i denne prosessen og har forpliktet seg til å fortsette å være en pådriver for endring. Dette kan skape nye muligheter for økonomisk vekst og utvikling, samtidig som det sikrer en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.